lama.no

"Tilgjengelig på video og DVD" sies det stadig vekk i reklamer
for filmer. Som om det var to totalt forskjellige ting. Problemet er at ordet ”video” på mystisk
vis har fått betydningen ”videokassett av typen VHS” blant
den gemene hop. Når jeg i min enfoldighet i samtale forsøker å nevne
at jeg har sett noe på video, får jeg undrende blikk, og spørsmål
om jeg ikke har DVD-spiller. Jo, svarer jeg, så ser vi undrende på hverandre
en stund. Jeg har DVD-spiller, og bruker mest den til å se video. Jeg
ser sjelden video på min gamle VHS-spiller.

Jeg husker liknende situasjoner for ca 15 år siden da jeg kunne komme
til å nevne at jeg hadde en eller annen plate, og fikk spørsmål
om jeg ikke hadde CD-spiller. Som om en CD-plate ikke var en plate.

Det mest groteske eksemplet på denne typen forenkling av språket
er bruken av ordet ”harddisk” til å beskrive kabinettet til
en PC. Det er et mysterium hvordan dette plutselig ble en forholdsvis allmenn
måte å bruke ordet harddisk på. Selv et stort selskap som
IKEA lanserte et produkt som ble beskrevet som en harddiskholder (også kalt
CPU-holder, for å gjøre forvirringen total). Dette er en innretning til å oppbevare
kabinettet til en PC under et skrivebord. Dette er
derimot en harddiskholder (en CPU-holder er vel et hovedkort).

Et mer tragisk eksempel er bruken av ordet
"hacker". Opprinnelig var dette en hedersbetegnelse, men bruken av ordet i
presse har ført til at de fleste forstår det som datainnbrudd. Det gjør det
litt kinkig for folk som vil fortelle at de er hackere – de blir sett på som
kriminelle. Mer om ordet
hacker her.

Jeg kan akseptere at språket skal utvikle seg, og at bruken av et ord
på sikt skal være styrende for forståelsen av et ord. Men
til tider går det litt for fort i svingene. Når bruken av enkelte
ord fører til misforståelser, slik at vi får problemer med å kommunisere
ved hjelp av ordene, har vi et problem.

Ukategorisert