Vann vs brus
En gang i tiden var vann noe man fant i springen. Skulle man kjøpe noe drikke på flaske var det brus, og det hadde kullsyre og sukker. Det fantes noe sære greier som het diabetikerbrus, men det var det ingen som kjøpte. Etterhvert fant noen på å kalle det “light” i stedet, og det ble en knallsuksess.
For noen år siden begynte det å dukke opp mer og mer vann på flaske i butikkene, både med og uten kullsyre. I begynnelsen var alle fra en eller annen kilde som skulle ha noen spesielle kvaliteter, men etterhvert er det ingen som bryr seg om det lenger. Vann på flaske har blitt et produkt som folk synes det er helt greit å betale for.
Etterhvert var det noen som fikk ideen om å putte litt smak på vannet. Vi fikk blant annet Farris og Olden med et hint av sitron og lime, og alle mulig andre smaker. Farris har også kommet med en variant med litt mindre kullsyre enn normalt.
I det siste har markedet blitt oversvømmet med ulike varianter av vann med ulike smaker, ulike mengder kullsyre, og nå sist også med søtsmak – Farris Pluss. Vannbransjen har tatt av fullstendig, og det kommer stadig nye varianter på markedet.
Jeg tror jeg aner hvor dette bærer hen. Dette er hva som vil skje fremover:
Om en stund kommer Farris med “Farris Pluss Colour”. Det er da vann med kullsyre, smak, søtsmak og farge.
Så går det en liten stund til, og da kommer “Farris Pluss Colour Natural Sugar Sweetening”. Det er når Dagbladet lager en artikkel om at søtsmaken i Farris Pluss og alle light-produkter faktisk er syntetisk fremstilt, mens sukker faktisk gir en naturlig søtsmak.
Og da er vi egentlig tilbake til utgangspunktet. Men man blir sett på som sær hvis man våger å kalle det for brus. Det er nemlig vann med kullsyre, smak, farge, og naturlig søtning. Så det så!
PS: Min favoritt er forøvrig Olden Boble med sitron & lime, men det var bedre før de begynte å kalle det “Boble”, og man fikk kjøpt det på boks. Nå fåes det kun plastflaske
Ukategorisert
Siste kommentarer