lama.no

Regjeringsmedlemmene i Sverige faller som fluer etter avsløringer om ubetalte TV-lisenser og svart arbeidskraft.

Det er ikke første gangen politikere får trøbbel på grunn av sin fortid. Bill Clintons hasjrøyking og sigarrelaterte kvinnebekjentskaper ligger friskt i minne, så også vår egen Terje Røed Larsens påstått tvilsomme håndtering av aksjer og opsjoner, og Victor Normans piano.

I det hele tatt er det mye å passe seg for hvis man vil bli politiker. Tradisjonelt har det vært tukling med sex, narkotika og penger som har vært de største utfordringene for de folkevalgte. Med eksemplene fra Sverige ser vi nå en utvikling mot at helt ordinær hverdagskriminalitet, som å unnlate å betale TV-lisensen, også blir grunnlag for sterk kritikk, som fører til at politikere må gå fra sine verv. For fremtidens politikere blir det viktigere enn noensinne å holde sin sti ren.

Jeg har derfor satt opp en enkel huskeliste for unge politiske spirer med store ambisjoner.

Har du noen gang…

• unnlatt å betale TV-lisensen?
• brukt svart arbeidskraft, f.eks til oppussing hjemme?
• lastet ned piratkopiert musikk fra nettet?
• installert piratkopiert programvare på en PC?
• parkert ulovlig?
• røykt på offentlig sted?
• tatt pirattaxi?
• tatt med en flaske for mye gjennom tollen?

Kan du svare ja på ett eller flere av disse spørsmålene bør du vurdere å satse på noe annet enn politikken. Hvis du i tillegg har kommet i skade for å si noe teit i et diskusjonsforum på nettet en gang, eller kanskje til og med latt deg avbilde med en eller flere kroppsdeler synlige som helst burde være tildekket, ja da kan du bare glemme det.

Statsministerspirer må i tillegg være god på Googling og en djevel på vanskelige kabaler.

Lasse Marøen Ukategorisert

Martin har både på news og i blogg åpnet for diskusjon om man skal bruke www eller ikke i urler. Jeg kommer litt sent inn her, og må innrømme at jeg muligens ikke har lest alle debattinnlegg i saken, men inntrykket mitt av debatten er:

1. De fleste er enige om at det ikke betyr så mye.
2. De som har en formening mener stort sett at www skal utelates fra urler.

Sistnevnte gruppe henviser gjerne til no-www.org. Der står det ikke så mye om hvorfor man ikke skal bruke www, annet enn at det henvises til at det rent teknisk ikke er nødvendig, men Asle har utdypet dette litt grundigere.

Jeg har til gode å se noen si at de faktisk er for bruk av www i urler. Vel, jeg er et unntak. Jeg foretrekker urler med www i, og jeg skal forklare hvorfor.

Først og fremst er jeg enig i punkt nr 1. Det betyr veldig lite. Så lenge man setter det opp slik at det virker både med og uten www er ikke dette av stor betydning. Man bør ideelt sett videresende til ett av alternativene av hensyn til søkemotorindeksering og surfehistorikk, men dette gjør man enkelt f.eks med .htaccess.

Asle har som sagt noen argumenter for å utelate www. Her er mine kommentarer til disse:

www har ingen (eller minimal) nytteverdi for brukerne

Min kommentar: Jeg mener at det har en nytteverdi.

Det er tungvint å skrive inn fire ekstra tegn for å besøke en nettside.

Min kommentar: For det første tror jeg det er såpass sjelden folk skriver en webadresse at de ekstra tegnene neppe utgjør noe stort problem (man kan faktisk klare seg fint uten). Dessuten er jo de fleste enige om at serveren bør settes opp slik at det ikke er nødvendig å taste inn www. selv om det er med i den foretrukne skrivemåten for urlen.

Mange nettsider bruker begge deler uten å videresende og fremstår som duplikatkopier

Min kommentar: Dette er et argument for å være konsekvent i bruken av løsning, ikke nødvendigvis et argument for å foretrekke urler uten www.

Inkonsekvent bruk av www.eksempel.no og eksempel.no forårsaker forvirring

Min kommentar: Dette også.

www er en overlevning vi ikke har bruk for

Min kommentar: Jeg mener jo da at vi faktisk har bruk for den.

Vi har allerede http://

Min kommentar: Ja, nå er du inne på hva vi trenger www til – men til dette formålet fungerer www bedre enn http://.

Så hva trenger vi egentlig www i urler til? Min påstand er at www i urler er den mest ideelle kompromissløsning for å sikre at en tekststreng lett kan gjenkjennes som en url både av maskiner og av mennesker.

Derfor blir teksten www.lama.no stort sett automatisk klikkbar i en epostleser, selv om epostleseren bruker plain text. Og derfor kan du umiddelbart oppfatte hva som er en url på en reklameplakat, selv om det finnes masse andre ord med punktum i nærheten. http:// kan dekke det samme behovet, men for mennesker blir det mer komplisert å forholde seg til http:// enn www.

www.lama.no er enklere både å skrive og lese, enn http://lama.no, men begge er lett å gjenkjenne som en url av maskiner. lama.no er vanskeligere å oppfatte som en url, både av mennesker og av maskiner.

Tim Berners-Lee sier at han angrer på at han gjorde url-strukturen såpass komplisert. Å bruke www i urler løser i stor grad dette problemet.

Men som sagt, veldig viktig er dette absolutt ikke. Det viktigste er at begge varianter fungerer i nettleseren. Men når man først skal foretrekke det ene fremfor det andre foretrekker jeg varianten med www.

Lasse Marøen Ukategorisert