Sensur for sarte sjeler
En rekke medier har den siste tiden slått opp saken om at NRK fjerner ordet “negerkonge” fra Pippi Langstrømpe. Siden har også Torbjørn Egners sang om hottentotten Hoa vært gjenstand for diskusjon. Nå sitter vel Lillebjørn Nilsen og svetter og håper at ingen oppdager tekstlinjen fra hans “Haba haba” som sier “En liten negergutt – pakka sammen krutt…”.
Jeg oppdaget et annet, litt morsomt tilfelle av barnesensur her forleden.
For en stund siden hentet jeg frem alle mine gamle barnebøker som fortsatt er intakt som tilskudd til samlingen til min datter Selma (inkludert originale, ubesudlete versjoner av alle Pippi-bøkene).
En av bøkene som raskt ble populær var den første boken om Barbapapa. Der kommer Selma med en fast kommentar hver gang vi kommer til en bestemt side:
“Der e pappaen honnes. Hon få varm-melken sin.”, sier hun på sitt klumsete bergensk, mens hun peker på den klassiske fylliken nede i hjørnet. “Javel”, sier jeg, og humrer forsiktig inni meg.
Dette er en utgave fra 1974. En dag spaserte jeg i en bokhandel, og så at Barbapapa-bøkene var utgitt på nytt i 2006. Da jeg bladde tilfeldig gjennom denne utgaven fant jeg følgende:
Fylliken er altså fjernet i den nye utgaven, og den triste scenen der Barbapapa var helt alene i byen mistet sitt eneste glimt av glede.
Personlig synes jeg dette gjør boken betraktelig tristere. Selma har foreløpig ikke tatt noen synlig skade av å lese den gamle Barbapapa. Jeg tar sjansen på å la henne fortsette å høre på Lillebjørn Nilsen også.
Og om et par år skal jeg lese Pippi for henne. Den gamle utgaven.
Ukategorisert


Siste kommentarer