En rekke medier har den siste tiden slått opp saken om at NRK fjerner ordet “negerkonge” fra Pippi Langstrømpe. Siden har også Torbjørn Egners sang om hottentotten Hoa vært gjenstand for diskusjon. Nå sitter vel Lillebjørn Nilsen og svetter og håper at ingen oppdager tekstlinjen fra hans “Haba haba” som sier “En liten negergutt – pakka sammen krutt…”.
Jeg oppdaget et annet, litt morsomt tilfelle av barnesensur her forleden.
For en stund siden hentet jeg frem alle mine gamle barnebøker som fortsatt er intakt som tilskudd til samlingen til min datter Selma (inkludert originale, ubesudlete versjoner av alle Pippi-bøkene).
En av bøkene som raskt ble populær var den første boken om Barbapapa. Der kommer Selma med en fast kommentar hver gang vi kommer til en bestemt side:
“Der e pappaen honnes. Hon få varm-melken sin.”, sier hun på sitt klumsete bergensk, mens hun peker på den klassiske fylliken nede i hjørnet. “Javel”, sier jeg, og humrer forsiktig inni meg.
Dette er en utgave fra 1974. En dag spaserte jeg i en bokhandel, og så at Barbapapa-bøkene var utgitt på nytt i 2006. Da jeg bladde tilfeldig gjennom denne utgaven fant jeg følgende:
Fylliken er altså fjernet i den nye utgaven, og den triste scenen der Barbapapa var helt alene i byen mistet sitt eneste glimt av glede.
Personlig synes jeg dette gjør boken betraktelig tristere. Selma har foreløpig ikke tatt noen synlig skade av å lese den gamle Barbapapa. Jeg tar sjansen på å la henne fortsette å høre på Lillebjørn Nilsen også.
Og om et par år skal jeg lese Pippi for henne. Den gamle utgaven.
Dette blir det bare mer av når negerianismehysteriet brer om seg:)
Leser Grimberg for tiden (Menneskenes liv og historie), og der er det mye rart å lese. Men å kalle det ‘rasisme’ blir å gå for langt. ‘Uvitenhet’ er så mye mer dekkende.
Når det gjelder ordet ‘neger’ ser jeg helst at det brukes på en slik måte at det fremkommer at et moderne samfunn gjør referansen tom. Men det krever at vi holder oss fra pedantisk overømfintlighet og til alminnelig folkevett. Hadde vært greit om vi kunne gjøre dette med nasjonalitetsavhengige uttrykk også.
Som for eksempel det beryktede “etnisk nordmann” som historisk sett ikke betyr noe som helst.
«Når det gjelder ordet ‘neger’ ser jeg helst at det brukes på en slik måte at det fremkommer at et moderne samfunn gjør referansen tom»
Her setter du egentlig spikeren på hodet for meg. Den gangen Pippi ble skrevet, visste alle hva en negerkonge var, mens i dag må jeg, dersom jeg skal fortelle sønnen min at Pippis pappa var negerkonge, komme med en lengre utgreing om hvordan verden så ut den gangen, at i dag er Harald også kongen for alle mørkhudede i Norge og så videre. Jeg kan forestille meg at det var det Lindgren også tenkte på da hun sa at hun hadde valgt et annet uttrykk i mer moderne tid.
En sydhavskonge er ganske mye lettere å fortelle om – de fleste barn i dag har feriert i syden, og kan sikkert levende forestille seg en liten øy hvor de har palmer og ferie året rundt. Jeg har i alle fall ikke noen problemer med å ønske meg et slikt sted …
Fjerningen av flaskesvingeren på bildet, ser jeg derimot ingen fornuftig begrunnelse for.
Jeg er ikke veldig uenig i det du sier, men jeg tror egentlig ikke det vil være et stort problem å forklare til et barn omstendighetene rundt et ord som negerkonge. I det hele tatt tror jeg ikke det er en god strategi å late som om ordet ikke finnes.
La oss heller bruke ordet “neger” på en normal måte, slik at de ikke kun møter det i en sammenheng der det sender feile signaler. Personlig synes jeg ihvertfall ikke det er noe galt i å bruke det ordet for å betegne mennesker med visse genetiske kjennetegn.
Det blir mye det samme som ordet “blondine”. Det betyr noe helt konkret, det går an å bruke i en negativ setting, og det går an å bruke i en nøytral setting. Men ordet i seg selv betegner bare et menneske med visse genetiske kjennetegn og er verdinøytralt.
«La oss heller bruke ordet “neger” på en normal måte, slik at de ikke kun møter det i en sammenheng der det sender feile signaler. Personlig synes jeg ihvertfall ikke det er noe galt i å bruke det ordet for å betegne mennesker med visse genetiske kjennetegn.»
Nei – men du er vel kanskje rosa? Etter hva jeg har forstått, er det de som vi _kaller_ negrer som ikke liker å kalles negre. Og jeg kan ikke finne noen bedre grunn til å la være enn akkurat det. Jeg synes folk selv skal få lov til å bestemme hvilke begrep de skal defineres av.
En verden hvor vi alle skal kalle hverandre det vi til en hver tid synes er mest passende, er nok en verden de færreste av oss egentlig ønsker oss.
Igjen, jeg er ikke veldig uenig med deg. Jeg ønsker ikke å kalle noen for noe som de ikke ønsker å bli kalt. Men å bruke beskrivende ord og begreper i sammenhenger der det er naturlig, og der enkeltpersoner ikke henges ut eller omtales i negative vendinger ser jeg fortsatt ikke problemer med.
Det er det paniske forholdet til ordet “neger” jeg ikke klarer å få til å stemme. Det er et ord. Det er ikke farlig. Det er måten man bruker det på som betyr noe, ikke ordet i seg selv.
Og folk må gjerne kalle meg rosa hvis det er hensiktsmessig i en eller annen sammenheng. Det har jeg ingenting imot.
«folk må gjerne kalle meg rosa hvis det er hensiktsmessig i en eller annen sammenheng. Det har jeg ingenting imot.»
… men hvordan ville du argumentert dersom du HADDE hatt noe i mot det?