Mozilla 10 år
Det er et par ulike datoer man kunne valgt å markere 10-års-jubileet til Mozilla, men i dag synes jeg er dagen som passer best – det er nøyaktig 10 år siden kildekoden til Mozilla/Netscape ble sluppet fri. Selv om det senere viste seg at mesteparten av denne koden ikke ble tatt i bruk likevel var det en viktig markering av at Mozilla.org som et åpent prosjekt var i gang.
Da Netscape valgte å frigi kildekoden til nettleseren sin i 1998 var de fortsatt ubestridt leder av nettlesermarkedet, men Microsoft begynte å ta kraftig innpå med sin Internet Explorer. Marc Andreessen hadde tirret Bill Gates ganske kraftig med ymse uttalelser til pressen om hvordan nettleseren, i kombinasjon med Java, skulle bli den nye plattformen, slik at Windows ble redusert til “a poorly debugged set of device drivers”.
Bill Gates svarte med å gi Internet Explorer bort gratis, og satte et par tusen utviklere på produktet, slik at det snart var på nivå med Netscape, men var fritt tilgjengelig, i motsetning til Netscape som kostet penger. Netscape hadde fortsatt stor tro på Java, og annonserte på et tidspunkt at de skulle gi ut en Java-basert versjon av nettleseren. Det ble aldri noe av, men underveis i prosessen tenkte man på hvilke konsekvenser det ville få at folk kunne få tilgang til kildekoden deres, siden Java byte-kode kan reverseres. Etterhvert kom man frem til at dette ikke nødvendigvis var et problem, men at det tvert imot kunne være positivt. Man ville da kunne få bidrag til kildekoden fra kreative mennesker verden over.
Kombinert med en tanke om at et frislipp av kildekoden også ville føre til generelt økt popularitet blant publikum, førte ideen om at hele verden kunne bidra til kildekoden til at Netscape annonserte i januar 1998 at kildekoden skulle slippes fri. 31. mars 1998 – for 10 år siden – ble kildekoden lagt ut på Netscapes ftp-servere. Målet var at man i løpet av 1998 skulle lage Netscape Communicator 5.0 med hjelp fra frivillige verden over.
Men det gikk ikke helt som planlagt. Det var vanskelig for folk å sette seg inn i den kompliserte koden, som var klattet sammen i rekordfart i løpet av de foregående fire årene. Man fant også fort ut at koden var lite egnet til å lage støtte for webstandarder, noe de frivillige var spesielt opptatt av. Til slutt ble det besluttet å kaste mesteparten av koden og heller satse på å basere alt på den nye rendringsmotoren Raptor (som senere skiftet navn til NGLayot, og deretter til Gecko, som den fortsatt heter i dag), som hadde fungert som et sideprosjekt i Netscape i en periode. Dette førte imidlertid til at prosjektet ble kraftig forsinket. Ett år etter at prosjektet startet var man ikke i nærheten av et ferdig produkt, og en av grunnleggerne av prosjektet, Jamie Zawinsky, valgte å si opp i skuffelsen.
Først i desember 2000 var det ferdige produktet klart. Av taktiske årsaker (løselig relatert til at man hadde kastet noe kildekode) valgte Netscape å gå rett til versjonsnummer 6, og droppet versjon 5. Samtidig ble den samme koden utgitt under navnet Mozilla, men da med versjonsnummer 0.6. Det nummeret reflekterte bedre den faktiske kvaliteten på produktet. Det var rett og slett en katastrofe. Netscape sine markedsandeler sank som en stein.
Et halvt år senere var mye forbedret, og Mozilla-produktet var kommet ut i flere versjoner underveis. Mozilla 0.9.1 ble utgangspunktet for Netscape 6.1, og nå var det et nærmest modent produkt som ble gitt ut. Imidlertid ble det åpenbart for flere og flere at poenget med å bruke Netscape var borte. Man kunne bruke Mozillas egne versjoner, og få det samme produktet, enda mer oppdatert, og uten Netscapes “nyttige” linker.
Dette poenget ble ekstra tydelig da Mozilla 1.0 ble gitt ut. På dette tidspunktet var popup-reklamer begynt å bli vanlig, nok til at det var irriterende, og Mozilla hadde som første nettleser (ja, lenge før Opera..) avansert funksjonalitet for å blokkere popups. Da Netscape skulle gi ut sin Netscape 7, basert på Mozilla 1.0, hadde de en liten utfordring i forhold til at Netscape.com – en av deres inntektskilder – brukte popups. Selvsagt fjernet de popup-blokkeringen, og selvsagt oppdaget publikum dette, og valgte derfor å bruke Mozilla i stedet for Netscape i enda større grad enn tidligere. Netscape kom etterhvert med en oppdatering som inkluderte popup-blokkeringen, men skaden var gjort.
Netscapes popularitet sank og sank, og Mozillas popularitet økte. Til sammen hadde de dog i 2002-2003 bare noen få prosents brukerandel. Det skulle en ny nettleser basert på Mozilla-koden til for at store brukermasser skulle ta i bruk teknologien.
Et par av Netscape-utviklerne hadde sett seg lei på at produktutviklingen ble styrt av kommersielle hensyn, og av store komiteer med kompromisser om alle detaljer. De begynte å utvikle en enklere nettleser, som de kalte Mozilla/Browser – oppkalt etter katalogen der kildekoden lå, og med et hint om at dette var kun en nettleser, ikke en “internet suite” med epostprogram, chat og alt mulig annet. Etter hvert fikk den nye nettleseren navnet Phoenix. Den måtte endre navn til Firebird, og deretter til Firefox.
På samme tid som at Firefox var i startfasen fant Netscapes eiere AOL ut at nok var nok, og sa opp alle ansatte i nettleserdivisjonen av Netscape. De friga endel ressurser til Mozilla.org, og donerte 2 millioner dollar i startkapital.
Resten er historie. Mozilla.org jobbet videre med Firefox og fikk en gigantsuksess. I dag har Mozilla.org startet selskapet Mozilla Corporation, som har nesten 200 ansatte og omsetter bøttevis med penger blant annet ved å sende over 100 millioner Firefox-brukere til Google-søk.
10 år etter koden ble frigitt kan vi fastslå at Mozilla-prosjektet var mislykket. Målet var å produsere Netscape Communicator 5.0 med hjelp fra frivillige utviklere, for å gi Netscape tilbake markedsandeler fra Microsoft. Det klarte de ikke. Med det kom heldigvis mye godt ut av det til slutt likevel!
Ukategorisert
Er du litt synsk? Eller kanskje du kan snakke litt med folk som er døde? Eller bevege ting med tankekraft? Kanskje du driver med homeopatisk medisin? I det hele tatt – hvis du har noen overnaturlige evner er det godt å vite at du når som helst kan skaffe deg en million amerikanske dollar ved å enkelt og greit vise hva du kan til James Randi.
Siste kommentarer