lama.no

Da Mozillaprosjektet ble startet i 1998 var det kun kildekoden for nettleseren som ble sluppet løs, men ambisjonene i prosjektet var å lage en fullstendig pakke med epostleser og webforfatterverktøy slik som Netscape Communicator var den gang. Etterhvert ble dette utviklet, og ble en del av det som i dag heter Seamonkey.

Med overgangen til fokus på standalone nettleser med Firefox ble de andre komponentene litt glemt. Mail og news fikk et visst liv i Thunderbird-prosjektet, mens web-editoren Composer fikk lite kjærlighet fra Mozillautviklerne.

En av utviklerne, Daniel Glazman, tok på seg å lage en standalone web-editor basert på Composer. Den kom ut i versjon 1.0 i 2005, og siden har det skjedd lite.

Nå skjer det imidlertid ting. I det siste har Daniel Glazman begynt å hinte på bloggen sin om ny funksjonalitet i web-editoren, og nå har han akkurat annonsert prosjektet Blue Griffon. Dette skal bli den neste web-editoren basert på Mozilla-teknologi.

Ingen detaljer er avslørt så langt – følg med på www.bluegriffon.org og på bloggen til Daniel Glazman.

Lasse Marøen Ukategorisert

Webdagene i fjor var en grei opplevelse med noen gode foredrag, og mange midt på treet. Jeg hadde egentlig endel kritikk som jeg hadde tenkt å blogge om men aldri fikk gjort, men etter å ha deltatt på årets Webdagene tror jeg arrangørene telepatisk har fått overført det jeg tenkte. Alternativt har de klart å tenke det ut selv, for det var klasseforskjell på årets arrangement sammenliknet med i fjor.

Totalt sett var arrangementet preget av høyt faglig nivå, gode forelesere, god teknisk gjennomføring, og ikke minst hyggelige mennesker. Det eneste de kanskje la litt mer krefter i ved fjorårets arrangement var festlighetene om kvelden, men således har de egentlig prioritert riktigere i år.

De internasjonale foreleserne var definitivt med på å høyne nivået. Justin Foster åpnet med å snakke om bruk av video på web. Senere på dag en viste BJ Fogg oss hvordan vi skal påvirke brukernes atferd på nettet.

Dagen etter startet med et aldeles glimrende foredrag om fokus på innhold av Gerry McGovern. Han var et fyrverkeri på scenen, noe som var litt morsomt å observere ettersom han fremsto som litt mer reservert da jeg snakket med han kvelden før. Gerry hadde salen på 350 mennesker i sin hule hånd, og det var tydelig at han hadde stått på en scene før. Eric Reiss, med sitt foredrag om Dogmereglene for webkommunikasjon, var like energisk og morsom både på og av scenen, og viste seg å være en svært hyggelig fyr i tillegg til at han hadde noe interessant å formidle.

Av de ikke-utenlandske vil jeg spesielt trekke frem Jostein Magnussens “The good, the bad and the ugly“. Noe tabloid og kategorisk til tider, men i dette tilfellet hjalp det egentlig bare på å understreke poengene han ville ha frem, uten at kritikken fremsto som ondsinnet. Også Jon Gunnar Wolds presentasjon av finn.no var svært interessant, og det var nesten litt synd at dette gikk paralelt med to andre foredrag.

Også det utenomfaglige fungerte svært godt. Teknikken gikk prikkfritt (noe man ikke kunne si om fjorårets konferanse), lokalene var bra, maten var god, og menneskene var hyggelige.

Alt i alt var Webdagene 2008 et svært vellykket arrangement med en kraftig kvalitetsheving fra i fjor. Det er tydelig at arrangørene har lært av sin erfaring. Jeg ser frem til at de gjentar suksessen til neste år, og med forebehold om at de ikke har tenkt å bli dårligere vil jeg anbefale Webdagene 2009 til alle som jobber med web i en eller annen sammenheng.

Du finner mer informasjon om Webdagene 2008 på de offisielle websidene og på arrangørenes blogger, Kuttisme og Iallenkelhet. Ellers har Hans Petter Fosseng skrevet et innlegg om Webdagene, og digi.no har skrevet en rekke artikler om enkeltforedrag.

Lasse Marøen Ukategorisert

Det kom som et bittelite sjokk i Mozilla-miljøet for noen år siden da David Hyatt sluttet i Netscape, og dermed Mozilla, og ble ansatt av Apple. Han hadde vært en sentral utvikler, og er regnet som hovedarkitekten bak kryss-plattform-konseptet XUL, det XML-baserte brukergrensesnittspråket som gjorde det lettere å drive utvikling på tvers av plattformer. Han startet Chimera-prosjektet, den Mozillabaserte nettleseren for OS X som siden fikk navnet Camino, han lanserte en av de mest populære egenskapene ved Mozilla – tabs, og han var en viktig støttespiller til Mozilla/Browser-prosjektet, det som siden ble til m/b, deretter Phoenix, Firebird, og i dag Firefox.

Av en eller annen grunn opplevdes det som noe overraskende da det noen måneder senere ble kjent at arbeidet hans hos Apple hadde vært med en nettleser – Safari.

Da Mozilla Firefox 1.0 ble lansert var Ben Goodger hovedutvikler. Det var også bittelitt overraskende da han et par måneder senere annonserte at han for fremtiden ville motta lønnsslipper fra Google. Han fortsatte som Firefox-utvikler en god stund, men dunstet vekk fra arbeid med det etterhvert. Darin Fisher fulgte etter. Dette var før Firefox hadde begynt å få særlig med inntekter selv, og mange av de som jobbet med prosjektet var ansatt i andre selskaper, som f.eks Red Hat. Så vi var ikke veldig overrasket. Bare litt.

Noe overrasket, dog ikke vippet av pinnen totalt, var vi for et par uker siden da Google lanserte sin nye nettleser, Chrome. Ben Goodger og Darin Fisher ble begge presentert som sentrale utviklere i tegneserie-presentasjonen av nettleseren.

Mozilla som åpent kildekode-miljø har vært en nyttig ressurs for å trekke til seg dyktige og kreative folk som ønsker å jobbe med nettlesere og webteknologier. Så det er egentlig ikke veldig overraskende at endel av de som har kommet langt i det miljøet etterhvert har blitt sentrale i tilsvarende prosjekter i store selskaper.

Vi blir ikke overrasket hvis det kommer flere. Eller ihvertfall kanskje bare litt.

Facebook har tjent mye penger de siste årene og i sommer ansatte de Mike Schroepfer, tidligere Vice President of Engineering hos Mozilla. Det som kanskje er mer oppsiktsvekkende er at Facebook i fjor sommer kjøpte Parakey.

Parakey var et lite selskap som holdt på å utvikle det de kalte et WebOS, altså et web-basert operativsystem. Det var konseptet som virkelig skulle gjennomføre Marc Andreesens gamle drøm om å gjøre nettleseren til det virkelige operativsystemet (riktignok den gangen med tanke på bruk av java), og redusere Windows til “…a poorly debugged set of device drivers“.

Men det mest interessante med Parakey, og Facebooks kjøp av dette selskapet, var hvem sitt selskap det var. Parakey ble startet av Blake Ross og Joe Hewitt. Begge to tidligere Netscape-ansatte som lenge var sentral i utviklingen av Mozilla. Blake Ross var i praksis den som startet Firefox-prosjektet, i og med at han var den som først begynte å jobbe med forløperen Mozilla/Browser. Da Firefox 1.0 ble lansert var det Blake Ross som kom på forsiden av Wired og ble fremstilt som den nye Bill Gates eller noe sånt.

Nå kan det jo tenkes at Facebook faktisk kun er interessert i det nye prosjektet til Ross og Hewitt, men det er ikke helt far fetched å tenke seg at de også er interessert i å utvikle en nettleser. Vi har riktignok mange gode nettlesere, til og med Flock, som er spesialtilpasset til bruk av blant annet Facebook, men Facebook ønsker nok å ha en større kontroll på brukerne sine, i likhet med Google. De har tonnevis med penger, og kan utvikle hva de vil, og hele deres eksistens baserer seg på at brukerne kontakter deres tjeneste via en nettleser. En egen Facebook-nettleser, tett integrert med tjenestene som var planlagt i Parakey, vil gjøre det lettere for Facebook å holde på brukerne sine, og lettere å utvikle mer nyttefunksjoner innimellom alt fjaset på Facebook-tjenesten.

Personlig ville jeg ønske et slikt produkt velkomment, i likhet med Apple og Google sine nettlesere. At flere kommer med nettlesere er bare positivt, så lenge de bruker en av de tre rendringsmotorene på markedet som faktisk er brukbar. Det som er negativt er når vi må slite med bare en, middelmådig nettleser. Jo flere anstendige nettlesere vi har på markedet, jo mindre sjanse for at vi kommer tilbake til den dystre situasjonen igjen.

Lasse Marøen Ukategorisert