Det kom som et bittelite sjokk i Mozilla-miljøet for noen år siden da David Hyatt sluttet i Netscape, og dermed Mozilla, og ble ansatt av Apple. Han hadde vært en sentral utvikler, og er regnet som hovedarkitekten bak kryss-plattform-konseptet XUL, det XML-baserte brukergrensesnittspråket som gjorde det lettere å drive utvikling på tvers av plattformer. Han startet Chimera-prosjektet, den Mozillabaserte nettleseren for OS X som siden fikk navnet Camino, han lanserte en av de mest populære egenskapene ved Mozilla – tabs, og han var en viktig støttespiller til Mozilla/Browser-prosjektet, det som siden ble til m/b, deretter Phoenix, Firebird, og i dag Firefox.
Av en eller annen grunn opplevdes det som noe overraskende da det noen måneder senere ble kjent at arbeidet hans hos Apple hadde vært med en nettleser – Safari.
Da Mozilla Firefox 1.0 ble lansert var Ben Goodger hovedutvikler. Det var også bittelitt overraskende da han et par måneder senere annonserte at han for fremtiden ville motta lønnsslipper fra Google. Han fortsatte som Firefox-utvikler en god stund, men dunstet vekk fra arbeid med det etterhvert. Darin Fisher fulgte etter. Dette var før Firefox hadde begynt å få særlig med inntekter selv, og mange av de som jobbet med prosjektet var ansatt i andre selskaper, som f.eks Red Hat. Så vi var ikke veldig overrasket. Bare litt.
Noe overrasket, dog ikke vippet av pinnen totalt, var vi for et par uker siden da Google lanserte sin nye nettleser, Chrome. Ben Goodger og Darin Fisher ble begge presentert som sentrale utviklere i tegneserie-presentasjonen av nettleseren.
Mozilla som åpent kildekode-miljø har vært en nyttig ressurs for å trekke til seg dyktige og kreative folk som ønsker å jobbe med nettlesere og webteknologier. Så det er egentlig ikke veldig overraskende at endel av de som har kommet langt i det miljøet etterhvert har blitt sentrale i tilsvarende prosjekter i store selskaper.
Vi blir ikke overrasket hvis det kommer flere. Eller ihvertfall kanskje bare litt.
Facebook har tjent mye penger de siste årene og i sommer ansatte de Mike Schroepfer, tidligere Vice President of Engineering hos Mozilla. Det som kanskje er mer oppsiktsvekkende er at Facebook i fjor sommer kjøpte Parakey.
Parakey var et lite selskap som holdt på å utvikle det de kalte et WebOS, altså et web-basert operativsystem. Det var konseptet som virkelig skulle gjennomføre Marc Andreesens gamle drøm om å gjøre nettleseren til det virkelige operativsystemet (riktignok den gangen med tanke på bruk av java), og redusere Windows til “…a poorly debugged set of device drivers“.
Men det mest interessante med Parakey, og Facebooks kjøp av dette selskapet, var hvem sitt selskap det var. Parakey ble startet av Blake Ross og Joe Hewitt. Begge to tidligere Netscape-ansatte som lenge var sentral i utviklingen av Mozilla. Blake Ross var i praksis den som startet Firefox-prosjektet, i og med at han var den som først begynte å jobbe med forløperen Mozilla/Browser. Da Firefox 1.0 ble lansert var det Blake Ross som kom på forsiden av Wired og ble fremstilt som den nye Bill Gates eller noe sånt.
Nå kan det jo tenkes at Facebook faktisk kun er interessert i det nye prosjektet til Ross og Hewitt, men det er ikke helt far fetched å tenke seg at de også er interessert i å utvikle en nettleser. Vi har riktignok mange gode nettlesere, til og med Flock, som er spesialtilpasset til bruk av blant annet Facebook, men Facebook ønsker nok å ha en større kontroll på brukerne sine, i likhet med Google. De har tonnevis med penger, og kan utvikle hva de vil, og hele deres eksistens baserer seg på at brukerne kontakter deres tjeneste via en nettleser. En egen Facebook-nettleser, tett integrert med tjenestene som var planlagt i Parakey, vil gjøre det lettere for Facebook å holde på brukerne sine, og lettere å utvikle mer nyttefunksjoner innimellom alt fjaset på Facebook-tjenesten.
Personlig ville jeg ønske et slikt produkt velkomment, i likhet med Apple og Google sine nettlesere. At flere kommer med nettlesere er bare positivt, så lenge de bruker en av de tre rendringsmotorene på markedet som faktisk er brukbar. Det som er negativt er når vi må slite med bare en, middelmådig nettleser. Jo flere anstendige nettlesere vi har på markedet, jo mindre sjanse for at vi kommer tilbake til den dystre situasjonen igjen.