lama.no

En gang tidlig på 90-tallet hadde jeg en god ide. Jeg ville løse problemet med sokkepar i vaskemaskiner. Problemet kjenner alle – man vasker klær, får de tørr på en eller annen måte, sorterer og bretter og legger på plass, og helt til slutt sitter du der med et berg av sokker. Problemet er da selvsagt å få mange enkle sokker til å bli halvparten så mange sokkepar.

Min ide var å lage til en eller annen form for klype som man skulle bruke til å sette sammen sokkepar før de ble vasket

Ideen var god nok til at jeg plutselig oppdaget at noen andre allerede hadde gjort det. I en periode midt på 90-tallet kom det en serie TV-reklamer for denne klypen. Jeg fant den aldri til salgs noen steder, og etterhvert glemte jeg hele greien og innfant meg med den manuelle metoden for sokkesammenlegging.

Så plutselig for et par måneder befant jeg meg i et svakt øyeblikk på Dressmann. Der kom jeg over deres geniale sokkeløsning – Snapsock. Dette er sokker med en innebygget knapp. Ved avsluttet bruk fester man sokkene lett sammen uten tilførsel av eksterne hjelpemidler. Etter å ha vært gjennom vask og tørk finner man sokkeparene igjen i bunken av klær fortsatt hengende sammen i par.

Jeg har nå byttet ut hele sokkeparken min, og Snapsock kan anbefales på det varmeste!

Lasse Marøen Ukategorisert

Siden 2004 har firefox.no vært nettstedet for nedlasting av norske oversettelser av Firefox og andre Mozilla-produkter. Men bortsett fra at oversettelsene stort sett har blitt oppdatert har det ikke skjedd veldig mye annet der.

Nå ønsker vi å gjøre en endring på det. For et par dager siden lanserte vi blogg på firefox.no. Planen er at dette nettstedet ikke bare skal være stedet der du finner norske Firefox og Thunderbird, men også en god kilde til jevnlig oppdatert informasjon om disse produktene.

Med så mye god informasjon om Firefox og andre Mozillaprodukter som finnes rundt omkring på webben blir det forhåpentligvis ikke et problem å tilby et jevnlig oppdatert nettsted ved kun å peke til gode ressurser, blogginnlegg og nyhetsoppslag, i tillegg til at vi selvsagt vil forsøke å produsere endel unikt innhold også.

Håper du vil besøke firefox.no og legger den inn i din faste leseliste. Og send oss gjerne et tips eller en kommentar.

Lasse Marøen Ukategorisert

Selvfølgelig er ikke VG Nett ansvarlig for innhold på eksterne nettsider. Så hvorfor skriver de det da, i parantes bak hver eneste eksterne link?

Hadde dette vært 1996 hadde jeg nok ikke reagert på dette. Men i 2008 burde web være et temmelig etablert medium. Da er det ille at Norges mest besøkte nettsted har så liten tiltro til publikums forståelse av mediet de opererer i at de ser seg nødt til å skrive en sånn disclaimer bak hver eneste link.

Dette minner om tiden da man snakket om dyplenking. Det samme som folk flest kaller lenking. Bruk av begrepet dyplenking signaliserer en total misforståelse av hva web som medium egentlig innebærer. En av de vesentlige faktorene som gjorde at webben vant frem som et dominerende medium over Internett var nettopp det at hver ressurs har en unik identifikator, og at man kan referere direkte til den uten å gå via en hovedside.

Nå er web et modent medium, og vi ser på det som helt naturlig å kunne lenke fra en hvilken som helst enkeltside til en hvilken som helst annen enkeltside, intern eller ekstern. Verden har skjønt dette konseptet nå. Norges største nettsted burde skjønne det også.

Lasse Marøen Ukategorisert

Jeg har samlet på Mad Magazine (den amerikanske originalutgaven) siden tidlig på 80-tallet. Mad er et satireblad med en helt egen stil og humor. Det har vært oversatt til norsk i flere ulike perioder, men i oversettelsen har kvaliteten sunket og stilen har vridd seg over i mer barnslig retning. Heldigvis har bladet stort sett alltid vært mulig å få tak i på originalspråket.

Siden grunnlegger William Gaines døde i 1992 har kvaliteten på bladet sunket, men det glimter til av og til med noe bra, og er fortsatt verdt pengene. Dessuten – når man har en svær samling må man nesten fortsette å fylle opp. Derfor har jeg for det meste kjøpt bladet hver måned.

Men poenget var egentlig ikke å fortelle om Mad. Poenget var at jeg har stort sett kjøpt Mad på Narvesen hver måned, og sist gang jeg kjøpte betalte jeg 85 kroner for ett blad.

Det var ikke først og fremst pengene som gjorde at jeg begynte å undersøke muligheten for å abonnere – heller enkelheten av å få det levert i postkassen. Men det gjør jo ikke akkurat noe når det viser seg å være så ekstremt mye billigere å abonnere.

Et to-års-abonnement, på 24 blader, kostet $40. Det vil si 199,78 kroner etter dagens rekordlave kurs. Delt på 24 blader betyr det altså en enhetspris på 8 kroner og 32 øre.

Altså 85 kroner for et blad på Narvesen – 8,32 kroner for det samme bladet levert i postkassen.

Det skal bli tungt for Narvesen å konkurrere med de prisene i fremtiden. Har du et amerikansk blad du pleier å kjøpe i Norge kan det altså lønne seg å sjekke abonnementspriser direkte fra USA.

Lasse Marøen Ukategorisert

Den kristne formålsparagrafen står for fall, og takk og pris for det! For meg er det et under at denne anakronismen har overlevd helt inn i vårt århundre. Om få år tror jeg vi vil se tilbake på det på samme måte som vi i dag ser på det at vi en gang hadde lovforbud mot homofili, stemmerett kun for menn, samt det at det var både lovlig og alment akseptert å røyke så å si hvor som helst når som helst.

Andre er negative til endringen, og mener at det er trist at formålsparagrafen mister sitt kristne preg – at de kristne verdiene ikke ligger til grunn for måten barna skal få opplæring i skolen.

Hvorfor er vi så uenige om dette? Har vi så totalt forskjellige meninger om hvilke verdier som er viktige, de kristne og oss andre? Jeg tror ikke det. Vi er nok uenige på enkelte punkter, men i hovedsak er dette nok en uenighet om hva man legger i begrepet «kristne verdier».

Så hva er egentlig «kristne verdier»?

Spør du en kristen person hva som ligger til i begrepet «kristne verdier» kan du kanskje få som svar begreper som menneskeverd, likhet, brorskap, «den gylne regel». Kristendommen forfekter disse verdiene, men er det dermed riktig å si at det er kristne verdier? Skal de kristne få eierskap til verdier som er felles på tvers av ulike religioner og livssyn?

Å være kristen innebærer normalt at man tror at det finnes en gud som har skapt hele verden, laget et sett med leveregler, betegnet alle mennesker som syndere, og plassert sin sønn Jesus på jorden for å ta straffen for alle disse syndene (som vi om vi ikke begår de selv arver fra våre forfedre (ikke mødre)).

For meg er dette et sett med absurditeter som andre folk gjerne må tro på dersom de ønsker det selv, men som jeg ikke vil at undervisningen av mine barn i den offentlige skolen skal bære noe preg av i det hele tatt. Å bruke begrepet «kristen» om de verdiene som skal være felles for hele samfunnet blir dermed fullstendig absurd. Det begrepet innebærer mye mer enn de verdiene som vi alle er enige om, og som virkelig er vårt felles fundament.

En god del kristne mener nok at det kristne budskapet bør formidles til alle barn i den offentlige skolen, men jeg velger å tro at mange oppegående kristne mennesker som er redd for bortfallet av den kristne formålsparagrafen kun har et annet syn enn meg (og andre ikke-kristne) på hva som egentlig ligger i begrepet «kristne verdier».

Vi er stort sett enige om grunnleggende moralske prinsipper som demokrati, likeverd, likestilling etc. Å fjerne kristendommen fra formålsgrafen i den offentlige skolen gjør ikke slike ting mindre viktig. Det gjør det heller mer viktig, ved at fokus taes bort fra de tingene som vi ikke er enige om, og som jeg håper de fleste kristne vil være enige i er en privatsak.

Lasse Marøen Ukategorisert

Det er et par ulike datoer man kunne valgt å markere 10-års-jubileet til Mozilla, men i dag synes jeg er dagen som passer best – det er nøyaktig 10 år siden kildekoden til Mozilla/Netscape ble sluppet fri. Selv om det senere viste seg at mesteparten av denne koden ikke ble tatt i bruk likevel var det en viktig markering av at Mozilla.org som et åpent prosjekt var i gang.

Da Netscape valgte å frigi kildekoden til nettleseren sin i 1998 var de fortsatt ubestridt leder av nettlesermarkedet, men Microsoft begynte å ta kraftig innpå med sin Internet Explorer. Marc Andreessen hadde tirret Bill Gates ganske kraftig med ymse uttalelser til pressen om hvordan nettleseren, i kombinasjon med Java, skulle bli den nye plattformen, slik at Windows ble redusert til “a poorly debugged set of device drivers”.

Bill Gates svarte med å gi Internet Explorer bort gratis, og satte et par tusen utviklere på produktet, slik at det snart var på nivå med Netscape, men var fritt tilgjengelig, i motsetning til Netscape som kostet penger. Netscape hadde fortsatt stor tro på Java, og annonserte på et tidspunkt at de skulle gi ut en Java-basert versjon av nettleseren. Det ble aldri noe av, men underveis i prosessen tenkte man på hvilke konsekvenser det ville få at folk kunne få tilgang til kildekoden deres, siden Java byte-kode kan reverseres. Etterhvert kom man frem til at dette ikke nødvendigvis var et problem, men at det tvert imot kunne være positivt. Man ville da kunne få bidrag til kildekoden fra kreative mennesker verden over.

Kombinert med en tanke om at et frislipp av kildekoden også ville føre til generelt økt popularitet blant publikum, førte ideen om at hele verden kunne bidra til kildekoden til at Netscape annonserte i januar 1998 at kildekoden skulle slippes fri. 31. mars 1998 – for 10 år siden – ble kildekoden lagt ut på Netscapes ftp-servere. Målet var at man i løpet av 1998 skulle lage Netscape Communicator 5.0 med hjelp fra frivillige verden over.

Men det gikk ikke helt som planlagt. Det var vanskelig for folk å sette seg inn i den kompliserte koden, som var klattet sammen i rekordfart i løpet av de foregående fire årene. Man fant også fort ut at koden var lite egnet til å lage støtte for webstandarder, noe de frivillige var spesielt opptatt av. Til slutt ble det besluttet å kaste mesteparten av koden og heller satse på å basere alt på den nye rendringsmotoren Raptor (som senere skiftet navn til NGLayot, og deretter til Gecko, som den fortsatt heter i dag), som hadde fungert som et sideprosjekt i Netscape i en periode. Dette førte imidlertid til at prosjektet ble kraftig forsinket. Ett år etter at prosjektet startet var man ikke i nærheten av et ferdig produkt, og en av grunnleggerne av prosjektet, Jamie Zawinsky, valgte å si opp i skuffelsen.

Først i desember 2000 var det ferdige produktet klart. Av taktiske årsaker (løselig relatert til at man hadde kastet noe kildekode) valgte Netscape å gå rett til versjonsnummer 6, og droppet versjon 5. Samtidig ble den samme koden utgitt under navnet Mozilla, men da med versjonsnummer 0.6. Det nummeret reflekterte bedre den faktiske kvaliteten på produktet. Det var rett og slett en katastrofe. Netscape sine markedsandeler sank som en stein.

Et halvt år senere var mye forbedret, og Mozilla-produktet var kommet ut i flere versjoner underveis. Mozilla 0.9.1 ble utgangspunktet for Netscape 6.1, og nå var det et nærmest modent produkt som ble gitt ut. Imidlertid ble det åpenbart for flere og flere at poenget med å bruke Netscape var borte. Man kunne bruke Mozillas egne versjoner, og få det samme produktet, enda mer oppdatert, og uten Netscapes “nyttige” linker.

Dette poenget ble ekstra tydelig da Mozilla 1.0 ble gitt ut. På dette tidspunktet var popup-reklamer begynt å bli vanlig, nok til at det var irriterende, og Mozilla hadde som første nettleser (ja, lenge før Opera..) avansert funksjonalitet for å blokkere popups. Da Netscape skulle gi ut sin Netscape 7, basert på Mozilla 1.0, hadde de en liten utfordring i forhold til at Netscape.com – en av deres inntektskilder – brukte popups. Selvsagt fjernet de popup-blokkeringen, og selvsagt oppdaget publikum dette, og valgte derfor å bruke Mozilla i stedet for Netscape i enda større grad enn tidligere. Netscape kom etterhvert med en oppdatering som inkluderte popup-blokkeringen, men skaden var gjort.

Netscapes popularitet sank og sank, og Mozillas popularitet økte. Til sammen hadde de dog i 2002-2003 bare noen få prosents brukerandel. Det skulle en ny nettleser basert på Mozilla-koden til for at store brukermasser skulle ta i bruk teknologien.

Et par av Netscape-utviklerne hadde sett seg lei på at produktutviklingen ble styrt av kommersielle hensyn, og av store komiteer med kompromisser om alle detaljer. De begynte å utvikle en enklere nettleser, som de kalte Mozilla/Browser – oppkalt etter katalogen der kildekoden lå, og med et hint om at dette var kun en nettleser, ikke en “internet suite” med epostprogram, chat og alt mulig annet. Etter hvert fikk den nye nettleseren navnet Phoenix. Den måtte endre navn til Firebird, og deretter til Firefox.

På samme tid som at Firefox var i startfasen fant Netscapes eiere AOL ut at nok var nok, og sa opp alle ansatte i nettleserdivisjonen av Netscape. De friga endel ressurser til Mozilla.org, og donerte 2 millioner dollar i startkapital.

Resten er historie. Mozilla.org jobbet videre med Firefox og fikk en gigantsuksess. I dag har Mozilla.org startet selskapet Mozilla Corporation, som har nesten 200 ansatte og omsetter bøttevis med penger blant annet ved å sende over 100 millioner Firefox-brukere til Google-søk.

10 år etter koden ble frigitt kan vi fastslå at Mozilla-prosjektet var mislykket. Målet var å produsere Netscape Communicator 5.0 med hjelp fra frivillige utviklere, for å gi Netscape tilbake markedsandeler fra Microsoft. Det klarte de ikke. Med det kom heldigvis mye godt ut av det til slutt likevel!

Lasse Marøen Ukategorisert

Er du litt synsk? Eller kanskje du kan snakke litt med folk som er døde? Eller bevege ting med tankekraft? Kanskje du driver med homeopatisk medisin? I det hele tatt – hvis du har noen overnaturlige evner er det godt å vite at du når som helst kan skaffe deg en million amerikanske dollar ved å enkelt og greit vise hva du kan til James Randi.

Men vær rask – snart er det slutt på den muligheten.

James Randi begynte med sitt tilbud allerede i 1964 – da tilbød han, på impuls i en radiodebatt, $1000 til de som kunne bevise et overnaturlig fenomen. Etterhvert steg beløpet til $10 000, deretter $100 000, inntil en anonym riking i 1998 donerte en million dollar til formålet. I dag formidles tilbudet gjennom hans organisasjon James Randi Educational Foundation (JREF).

Pengene ligger trygt i et fond hos Goldman & Sachs, investert på en slik måte at det kaster av seg litt penger hvert år, men samtidig er tilgjengelig til å gjøres om til cash på forholdsvis kort varsel.

Reglene er forholdsvis enkle. Bevis at et overnaturlig fenomen eksisterer, under kontrollerte former, på en måte som søkeren og JREF blir enige om, og man får en million US dollars.

Det er et par punkter som er vesentlige å merke seg:

1.De som skal testes må på forhånd beskrive spesifikt hva de faktisk kan
2.JREF og den som testes blir på forhånd enige om hvordan testen skal foregå, og hva som skal til for at testen skal kunne sies å være vellykket.

Dersom man ikke består testen skal man altså ikke kunne komme etterpå å hevde at det var noe galt med kriteriene i selve testen. Man er enige på forhånd om hva som skal til for å vinne.

Testene er designet slik at de skal kunne avklare om det påståtte fenomenet faktisk finnes, og hvorvidt det kan forklares av andre årsaker. Hvordan dette gjøres må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

For eksempel i tilfellet med James Hydrick. Han påsto at han kunne bevege ting med tankekraft, og demonsterte dette i et TV-program ved å bevege på en blyant og å bla om en side i en telefonkatalog. James Randi hadde en teori om hvordan det egentlig ble gjort, og testet teorien sin:

James Hydrick innrømmet senere at Randi hadde rett.

Eller denne testen, av en som påsto han kunne lokalisere blant annet vann og metaller ved hjelp av “ønskekvisten” sin. En enkel test avslører at han ikke finner noe som helst.

James Randi er tidligere tryllekunstner, og begynte sin kamp mot de med såkalte overnaturlige evner da han observerte at folk ble lurt av bløffmakere som gjorde helt vanlige illusjoner for tryllekunstnere, men påsto at de hadde overnaturlige evner.

Blant annet Uri Geller, som påstå han kunne bøye skjeer og få klokker til å starte, ved hjelp av tankekraft. James Randi gjentok alle triksene til Uri Geller, skrev en bok der han avslørte hvordan Uri Geller lurte folk, og avslørte han til og med på direktesendt TV. Likevel fortsetter folk fremdeles å tro at Uri Geller har spesielle evner.

Over 1000 mennesker har forsøkt seg på testen til James Randi siden starten. Ingen har så langt klart den foreløpige testen. Et søk på James Randi på YouTube gir en rekke eksempler på folk som har forsøkt å vise hva de kan til Randi, ofte med tildels høy grad av underholdningsverdi. Ellers føres det også en logg over alle søkere, og nylig ble det også startet en Challenge Blog.

Men nå er det altså snart slutt. I januar i år annonserte James Randi at testen vil avsluttes på 12-årsdagen for innføringen av en million dollar som prisbeløp. Arbeidet med å teste søkerne tar opp mye tid for JREF, og de mener deres tid, og en million dollar, kan gjøre bedre nytte for seg på andre måter.

Heldigvis varsles det i god tid – først 6. mars 2010 er det helt slutt. Det vil si at alle som har overnaturlige evner har nokså nøyaktig to år på seg å vise sine kunster slik at de kan innkassere en fet sjekk. Dollaren er riktignok lav nå, men litt over 5 millioner kroner er jo ikke så verst. Er man ikke interessert i pengene selv kan man i det minste få de cashet ut og gi de til veldedighet.

Søknadsskjema og regler finnes på randi.org. Lykke til!

Lasse Marøen Ukategorisert

iPhone må være et av tidenes mest forhåndshypete produkter. Før Apple selv hadde nevnt noe som helst om iPhone hadde pressen spekulert og bygget opp spenningen i lange tider.

iPhone ble første gang offentlig kjent 8. januar i fjor, men allerede før dette ble det til og med sagt at Apple iPhone (hvis eksistens enda ikke var kjent) måtte skifte navn på grunn av at noen andre hadde rettigheter på navnet iPhone. Cisco hadde ikke en sjanse. Hele verden assosierte allerede Apple med iPhone, så det advokatene eventuelt måtte gjøre for å få det i boks var en ren formalitet. Selv om Apple aldri hadde tidligere hatt noe med telefoner å gjøre i det hele tatt.

Forventningene høye på grunn av all hypen – og de ble innfridd. Ihvertfall inntil noen oppdaget at den ikke kunne sende MMS. Eller ta opp videoklipp. Eller sende SMS til mer enn en mottaker av gangen. I det hele tatt manglet iPhone en del ting som man forventet av en moderne mobiltelefon.

Min første reaksjon da jeg så produktet presentert var at dette er noe jeg må ha – når det er modent nok. Det var det første produktet jeg hadde sett som fant et tilfredsstillende kompromiss mellom to viktige egenskaper:

• en skjerm som er stor nok til at den kan brukes til noe fornuftig
• en enhet som er liten nok til at jeg gidder å drasse den med meg rundt omkring

De eneste måten jeg hadde sett for meg å løse dette var en touchskjerm. Dette kom Apple med – og de tok det et steg lenger med sitt multi-touch-system, lekre design, og enkle brukergrensesnitt.

Jeg hadde egentlig tenkt å vente til produktet fikk modnet seg litt, og fått på plass litt flere funksjoner, før jeg hoppet på bølgen. Jeg savnet spesielt MMS, 3G og radio. Men så falt det seg slik at jeg fikk mulighet til å anskaffe meg en iPhone likevel, uten at disse kravene var oppfylt. Jeg var litt usikker på om jeg skulle slå til, men etter litt lesing rundt omkring og gjentatt titting på Calamari-filmen ble jeg fristet nok til at jeg tok sjansen.

For å si det litt forsiktig – jeg savner ikke MMS litt en gang.

I telekom-bransjen snakker man gjerne om begrepet three screens – som innebærer at man forholder seg til TV, PC og mobiltelefon. Steve Jobs presenterte også iPhone som tre ting – en widescreen iPod, en “internet device”, og en telefon.

Konklusjonen min etter å ha hatt denne dingsen i et par uker er at siste punkt – telefon – er det minst viktige med iPhone. Mobiltelefoner var fascinerende i 1998. Nå er det i beste fall en selvfølge, og ihvertfall ikke spesielt sexy.

iPhone er først og fremst en skjerm. En skjerm som i likhet med de to andre skjermene jeg benytter – TV og PC – kan brukes til både fornuftige og ufornuftige ting. At jeg kan ringe og sende meldinger med den er bare med på å sikre at jeg vil ta den med meg. For hadde den ikke hatt telefonfunksjonalitet måtte jeg hatt en telefon i tillegg. Og det er nok å drasse på en “dings”. Så for meg kunne de gjerne kalt den iScreen i stedet for iPhone – det er skjermen som betyr noe her.

Jeg må innrømme at jeg savner en radio. Og et par andre ting. Men ikke veldig mye. Merverdien av det iPhone tilfører overskygger kraftig det jeg savner.

Det er fascinerende å tenke på at dette er første versjon. Alle vet at det kommer nye versjoner med 3G, mer lagringsplass, MMS, forbedret SMS, og alle de andre tingene folk klaget over med en gang.

Men alle som har fulgt med Apple en stund vet også at de sannsynligvis kommer til å komme med noe nytt og revolusjonerende i nye versjoner av iPhone. Det blir spennende å følge med på! For min del trenger de ikke å gjøre noe som helst med størrelsen ihvertfall. Den er helt perfekt!

Martin har forøvrig en utmerket, grundig utgreiing om iPhone.

Lasse Marøen Ukategorisert

Det er ikke alltid nytt versjonsnummer av programvare betyr store endringer. Firefox 2 var f.eks (etter mitt syn) en mindre endring enn Firefox 1.5 var i forhold til versjon 1.0.

Når vi nå går mot versjon 3 av Firefox, kan vi imidlertid vente oss store endringer. Selvsagt masse småplukk, men det er spesielt tre store grupper av endringer som vil være merkbare. De er: ny grafikkmotor, endring i måten man finner igjen tidligere besøkte nettsteder, og nytt grafisk brukergrensesnitt.

Ny grafikkmotor

Integreringen av Cairo i Mozilla-koden har vært under utvikling lenge, og blir en del av Firefox 3, sammen med Thebes. Sammen utgjør Thebes og Cairo de systemene som oversetter rendret kode fra Gecko-motoren til skjermvisning på ulike plattformer.

Og hvorfor i svarte skal jeg bry meg om det, spør du gjerne deg selv. Vel, egentlig vil ikke denne endringen i seg selv bety noe konkret for den enkelte bruker, men endringen åpner for mange andre muligheter som vil være ganske merkbare. Dagens system har vært begrensende i forhold til å få til endel ønskelige endringer i Firefox.

Blant annet små detaljer som en av mine hovedirritasjonsmomenter – manglende støtte for ­ – det som gjør at man kan la et langt, sammensatt ord (som vi ofte har på norsk) brytes med bindestrek ved behov. F.eks hvis jeg vil skrive “oppvaskmaskin” kan jeg legge det inn i html-koden som oppvask­maskin – og nettleseren vil da bryte ordet, med bindestrek, dersom det er behov for det. Hvis det ikke er behov for å bryte ordet vil det bli liggende som normalt, uten synlig bindestrek. Dette har vært vanskelig å implementere i Mozilla-koden tidligere – med Cairo er det kommet på plass. Dette er et av mange små eksempler på ting som blir fikset med innføringen av Cairo.

Funksjoner som zoom av hele websiden (ikke bare teksten) vil også bli lettere å få implementert med den nye grafikkmotoren. Dette har Opera hatt lenge, og IE kom med det i versjon 7. Det var på tide at denne funksjonen også kom til Mozilla Firefox.

Cairo muliggjør også eksport til pdf og andre grafikkformater, forbedring av rendring av SVG, hardware-rendring (bruk av skjermkort til rendring av websider), 3D-visning av det som Gecko genererer, i tillegg til at det åpner for å løse en rekke layout-bugs i Mozilla-kode. Blant annet er nå Acid 2-testen omsider rendret rett av Mozilla Firefox.

I korte trekk – innføring av Cairo representerer en milepæl i utviklingen av hvordan Mozilla Firefox presenterer websider, løser mange layoutbugs, og gir mange nye muligheter for måten websider presenteres. Noen av disse er implementert i Firefox 3, andre er muligheter for forbedringer i fremtidige utgaver eller i utvidelser.

Places – finne igjen sider man har besøkt før

Et forskningsprosjekt hos Google for mange år siden konkluderte med at en stor andel av nettsider brukere besøker (ca 39%) er sider som brukeren har besøkt nylig. Likevel består bruken av bookmarks og history kun for ca 1%-3% av nettsidene man besøker. Her er det altså et potensiale før å gjøre det lettere for brukere å komme tilbake til sider man har besøkt før.

Dette var utgangspunktet for Places. Places har som ambisjon å samle history – det vi på norsk vil kalle logg – og bokmerker til et enkelt grensesnitt der bruken skal ha lett for å finne igjen sider man har besøkt før. Dette gjøres på ulike måter:

Bokmerking gjøres enklere

En stjerne i adressefeltet gir rask tilgang til å bokmerke en side. Et klikk på stjernen gjør at siden huskes uten at man presenteres for en ytterligere dialog. Om man ønsker å gruppere siden i en mappe kan man gjøre det senere.Ctrl+B med filtersøk gjør det allerede ganske raskt og enkelt å finne igjen en bokmerket side uten at man nødvendigvis behøver å klassifisere det i en mappe. Nytt er også bruken av tags som en annen dimensjon i klassifiseringen av bokmerker.

Nytt grensesnitt for tilgang til bokmerker og history

På verktøyslinjen for bokmerker er det nå lagt inn to hovedpunkter – smart bookmarks og places – med rask tilgang til ulike grupperinger av sider, f.eks. mest besøkte bokmerker, mest brukte tags, sist stjernemerkede sider, etc. Alle forsøk på å gruppere å klassifisere sider slik at man skal slippe å gjøre dette manuelt.

Ny dropdown til adresselinjen

Den mest oppsiktsvekkende og revolusjonerende endringen er den nye drop-down-listen til adresselinjen. Mange bruker adresselinjen som hurtigmeny til sider man besøker ofte i stedet for å ta i bruk bokmerker og history. I stedet for å “bekjempe” dette har man nå tatt dette som utgangspunkt og videreutviklet det til et glimrende konsept for gjenfinning av steder man har besøkt før. I stedet for å bare være en “auto-complete”-funksjon med noen få urler man har besøkt i det siste er denne dropdown-listen nå en mix av det man har besøkt og det man har bokmerket, og det “auto-fullføres” ikke bare på basis av selve url’en, men også på basis av tittelen på den aktuelle siden.

Dette gjør adresselinjen til et utrolig nyttig verktøy, enda mer nyttig enn det var fra før. Denne nyheten ble presentert i beta 2 av Firefox 3, og er etter mitt syn den mest revolusjonerende endringen i brukergrensesnitt for nettlesere på lenge!

Nytt grafisk brukergrensesnitt

Den endringen folk først kommer til å legge merke til i Firefox 3 er det nye grafiske brukergrensesnittet. Det vil bli mer ulikt mellom ulike plattformer, fordi det vil være tettere integrert med de ulike plattformene, i tillegg vil selve ikonene være annerledes utformet.

Dette har både positive og negative sider. Firefox vil gli lettere inn i de ulike grafiske brukergrensesnittene, men vil samtidig miste litt av den felles identiteten den har i dag på tvers av plattformer.

En konkret endring som er foreslått er å gjøre back-knappen større enn forward-knappen. Dette har mye for seg i forhold til det faktum at forward-knappen knapt er i bruk i det hele tatt i forhold til back-knappen, men jeg må innrømme at jeg likevel er litt skeptisk til dette konseptet. I en av de tidlige skissene til Internet Explorer 7 la Microsoft opp til det samme, men de gikk bort fra det i den endelige versjonen. De hadde nok gode grunner til det.

Men dette er fortsatt under utvikling, og er ikke lagt inn i Firefox 3 beta 3.

Men totalt sett, med disse endringene, og de tusenvis av andre små og store forbedringene som Firefox 3 kommer til å representere, er jeg overbevist om at dette blir en endring som folk kommer til å legge merke til og sette pris på.

Mozilla Firefox 3 er fortsatt under utvikling. Vil du teste det som er gjort så langt, last gjerne ned Firefox 3 beta 2, men husk at dette er uferdig programvare lagt ut til testformål.

Lasse Marøen Ukategorisert

“Kan halve Norge ta så feil?” spør Solveig Mohr, i Norske homeopaters landsforbund i et innlegg i Dagbladet tidligere denne uken. Hun henviser til en tidligere artikkel i Dagbladet om Homeopati, der det hevdes at Homeopati er selvbedrag.

Å kalle Homeopati for selvbedrag er egentlig litt snilt. Lenger nede i artikkelen fremgår det at britiske leger, journalister og forskere sier at “Homeopatiske medisiner er bevisst svindel, [....] i beste fall dreier [det] seg om omfattende selvbedrag.” (min uthevelse).

Homeopatiske medisiner brukes altså av nesten halve Norges befolkning, og derav mange særdeles oppegående mennesker. Men har det noe for seg å bruke slik medisin? Bedriver de selvbedrag? Eller blir de rett og slett lurt?

Jeg vil hevde at det siste er tilfelle. Jeg har vanskelig for å tro at folk flest har satt seg inn i hva homeopatisk medisin er, men de antar at det “er noe” siden det selges på landets apotek.

Men hva er egentlig homeopatisk medisin, og hvorfor hevder noen at det er rent svindel selge dette som medisin? James Randi forklarer det på en ganske grei måte.

Homeopati har altså sin bakgrunn i en teori om at symptomene på en lidelse kan kureres ved å bruke et virkestoff som gir de samme symptomene. Eksempelvis kan man bruke koffein mot søvnløshet, fordi koffein gjør at du får problemer med å sove, hvilket var problemet ditt i utgangspunktet. Man blander så dette virkestoffet med vann, rister det og tynner de ut slik at det ikke er noen molekyler av virkestoffet igjen, og så blander man restene (vannet altså) i for eksempel melkesukkertabletter.

I praksis betyr det at man selger rent vann og kaller det medisin.

Høres dette for dumt ut? Det tenkte jeg også, så jeg bestemte meg for å se hva Norges Homeopaters Landsforbund selv sier om dette. Følgende er sakset fra sidene deres:

Det mest kontroversielle spørsmålet i forbindelse med homeopatiske medisiner er fremstillingsmetoden og det faktum at stoffene ofte fortynnes langt utover Avogadros tall. Dette vil si at medisinene ofte er så fortynnet at det ikke lenger kan påvises kjemiske bestanddeler (molekyler) fra det det råstoffet som fortynnes. Hvordan er det mulig at stoffer som er så kraftig fortynnet, fortsatt kan bevare en kurativ effekt ?

Klassisk kjemi er for begrenset

Homeopatene mener at en endelig forklaring må søkes i en tverrfaglig forskningsinnsats som strekker seg utover den klassiske kjemiens grenser. Mange mener at særlig biofysikken, som forsøker å beskrive og forklare biologiske fenomener ved hjelp av fysikkens lover og begreper, vil være viktig i denne sammenheng.

Homeopatene (noe hvem som helst kan kalle seg forresten..) bestrider altså ikke at virkestoffmolekylene er borte fra de som selges som medisin, men mener at det er vår moderne vitenskap som ikke er tilstrekkelig for å registrere de virkningene som de hevder dette har. Deres kilde, en lege fra begynnelsen av 1800-tallet, skal da visstnok vite mer om dette enn summen av forskning og vitenskap de siste par hundre år.

Men hva da med alle de som bruker det og hevder det virker?

De fleste lidelser går over av seg selv. Kroppen klarer det fint på egenhånd. Om man i mellomtiden har tatt noe homeopatisk medisin betyr ikke det nødvendigvis at det har noen innvirkning på sykdomsforløpet. Det er en klassisk feil vi mennesker gjør – vi er “for flinke” til å sette ting i system. Men at A kommer før B betyr ikke nødvendigvis at B er en konsekvens av A. De kan være helt uavhengige av hverandre, eller begge kan være konsekvens av et tredje forhold.

En annen faktor er placebo-effekten. Man kunne gjerne fortsatt å selge homeopatisk medisin på apotek for min del om man bare hadde endret navn til Placebo-medisin.

“Harmløst” kan man kanskje betegne det som. Men det kan faktisk være farlig.

“Alternativ medisin” er et mye brukt begrep som har en positiv klang i mange ører. Men når “alternativ medisin” faktisk virker skifter det navn. Da kalles det bare “medisin”.

Men å selge melkesukkertabletter blandet med rent vann kaller jeg svindel.

Lasse Marøen Ukategorisert