I sin nye film begynner de greit – en butikkarbeider som kun har en igjen av en maarud-pose. En kunde kommer inn og ønsker å kjøpe posen, og butikkinnehaveren hadde tenkt den til seg selv. Han prøver å gjemme den unna.

So far so good, men så skjer den store tabben. Butikkinnehaveren prøver å late som om han er ulike personer mens han snakker vekk det faktum at kunden ønsker å kjøpe den siste posen med Maarud. Greit konsept, men dessverre en dårlig kopi av Norsk Tipping sin annonse for Lotto. Morsom reklame. Ikke morsomt når man lager en dårlig kopi. Resultatet blir bare pinlig.

Maa rud kopiere?

Liam: Pappa, jeg hørte lyden av en elefant
Meg: Er du sikker på at det ikke bare var en sjiraff som latet som han var en elefant?
Liam: Tøysepappa – det finnes jo ikke sjiraffer her!

Morsom liten hverdagshistorie for en småbarnspappa, som man opplever hele tiden. Det som gir denne lille historien en ekstra spiss er det absurde i at Liam ser på det som latterlig at jeg foreslår at det var en sjiraff, uten å se ironien i at han nettopp foreslo noe like absurd – en elefant. Begge dyr er sjelden kost på vår lokale Meny-butikk.

Min sønn er ganske smart i forhold til sin begrensete livserfaring, og ganske morsom. Jeg er nokså sikker på at han skjønner at hans forslag om elefant er like absurd som mitt forslag om sjiraff, men og også ganske sikker på at han setter pris på absurditeten i hele samtalen vår, og ser humoren.

Samtidig, i nasjonale medier:

Hoffnarren blant våre nasjonale kjæledyr – kongefamilien, Märtha Louise, erklærer at hun kan snakke med de døde. Hun sier riktignok ikke at dette skal være tema for kurset hun holder, da skal man bare snakke med engler. Så da så.

Hun får kritikk fra mange – blant annet biskop i Bjørgvin – Halvor Nordhaug. Hans budskap er riktignok ikke at Märtha er en klovn som prater tull. Han sier at “Det finnes åndsmakter i tilværelsen som ikke er gode og når vi åpner for kontakt, så vet vi ikke hva vi finner”. Intervjuet i BA avslutter med sitatet: “Hvem i all verden vet at det ikke er vås og ren ønsketenkning for å møte kundens behov?” En dristig uttalelse fra en som driver i samme bransjen, bare med en annen ønsketenkning, som er tilsvarende dårlig dokumentert.

Noen dager senere kommer Snåsamannen på banen. Denne bastionen av rasjonell tankegang. Han advarer folk mot å tro på Märtha Louise, man kan ikke tro på det, for “det eksisterer ingen mulighet for det”.

Støtte til Märtha kommer først i mediene når spåmann Henning Hai Lee Yang uttaler seg. Han har “ofte kontakt med sine avdøde foreldre, hund og undulat”, og sier at “å kontakte døde, er som å ringe noen langt borte”. Nok en oppegående samfunnsdebattant med interessant bakgrunn som kommenterer saken.

Det jeg lurer på oppi alt dette er, hvorfor får disse dominere debatten i media? Pressens Vær Varsom-plakat sier følgende i paragraf 3.9 (min utheving):

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Disse menneskene lever i hver sin mentalt forstyrrete virkelighet, og det er ille at de får snakke fritt i media. Når de først får det, er det enda verre at journalistene lar disse pasientene få dominere debatten, og ikke er tydelige på å selv poengtere, eller slippe til andre for å påpeke, at disse menneskene er noen klovner som bare prater tull.

Tilbake til min tur på butikken med min fire år gamle sønn. I bilen, noen minutter senere, sier Liam: “Jeg tror egentlig at det kanskje bare var en bil som tutet eller noe sånt i stedet for en elefant”.

Jeg smiler, og tenker at min sønn på fire år er smartere enn Märtha Louise, biskop Halvor Norhaug, Snåsamannen og Henning Hai Lee Yang. Ihvertfall foreløpig. Jeg håper han beholder sin kritiske sans for sine egne fantasier i fremtiden også, tross medienes stadige ønske om å ukritisk presentere forvirrete menneskers fantasier i fete typer.

Dette gir meg også en anledning til omsider å legge noe innhold på lama.no. Jeg kjøpte det en gang i 98 eller 99, og har stort sett brukt det til epost og ulike testsider. Hovedsiden har stått med midlertidige meldinger og testsider fra ISP’er. I perioden siden jeg kjøpte domenet har jeg faktisk fått opptil flere tilbud om å selge det til ulike lama-oppdrettere. Det har alltid vært uaktuelt i og med at jeg bruker det til flere epostkontoer.

Lama.no har egentlig alltid vært tiltenkt en presentasjon av min firma-aktivitet, som går under navnet Lama. Det er ikke utenkelig at jeg kanskje får inn noe info om det også etterhvert, selv om aktiviteten der har vært svak det siste året.

Jeg ser for meg at jeg kommer til å skrive mest om nettlesere og webutvikling, men også om alt annet som interesserer meg. Jeg har forsøkt å sette opp en kategoriliste, men jeg må enten ha veldig mange kategorier eller putte masse under “diverse”. Jaja, vi får se hvordan det utvikler seg.

Uansett, nå er ihvertfall LamaBlog offisielt åpnet!!