lama.no

Det er ikke alltid nytt versjonsnummer av programvare betyr store endringer. Firefox 2 var f.eks (etter mitt syn) en mindre endring enn Firefox 1.5 var i forhold til versjon 1.0.

Når vi nå går mot versjon 3 av Firefox, kan vi imidlertid vente oss store endringer. Selvsagt masse småplukk, men det er spesielt tre store grupper av endringer som vil være merkbare. De er: ny grafikkmotor, endring i måten man finner igjen tidligere besøkte nettsteder, og nytt grafisk brukergrensesnitt.

Ny grafikkmotor

Integreringen av Cairo i Mozilla-koden har vært under utvikling lenge, og blir en del av Firefox 3, sammen med Thebes. Sammen utgjør Thebes og Cairo de systemene som oversetter rendret kode fra Gecko-motoren til skjermvisning på ulike plattformer.

Og hvorfor i svarte skal jeg bry meg om det, spør du gjerne deg selv. Vel, egentlig vil ikke denne endringen i seg selv bety noe konkret for den enkelte bruker, men endringen åpner for mange andre muligheter som vil være ganske merkbare. Dagens system har vært begrensende i forhold til å få til endel ønskelige endringer i Firefox.

Blant annet små detaljer som en av mine hovedirritasjonsmomenter – manglende støtte for ­ – det som gjør at man kan la et langt, sammensatt ord (som vi ofte har på norsk) brytes med bindestrek ved behov. F.eks hvis jeg vil skrive “oppvaskmaskin” kan jeg legge det inn i html-koden som oppvask­maskin – og nettleseren vil da bryte ordet, med bindestrek, dersom det er behov for det. Hvis det ikke er behov for å bryte ordet vil det bli liggende som normalt, uten synlig bindestrek. Dette har vært vanskelig å implementere i Mozilla-koden tidligere – med Cairo er det kommet på plass. Dette er et av mange små eksempler på ting som blir fikset med innføringen av Cairo.

Funksjoner som zoom av hele websiden (ikke bare teksten) vil også bli lettere å få implementert med den nye grafikkmotoren. Dette har Opera hatt lenge, og IE kom med det i versjon 7. Det var på tide at denne funksjonen også kom til Mozilla Firefox.

Cairo muliggjør også eksport til pdf og andre grafikkformater, forbedring av rendring av SVG, hardware-rendring (bruk av skjermkort til rendring av websider), 3D-visning av det som Gecko genererer, i tillegg til at det åpner for å løse en rekke layout-bugs i Mozilla-kode. Blant annet er nå Acid 2-testen omsider rendret rett av Mozilla Firefox.

I korte trekk – innføring av Cairo representerer en milepæl i utviklingen av hvordan Mozilla Firefox presenterer websider, løser mange layoutbugs, og gir mange nye muligheter for måten websider presenteres. Noen av disse er implementert i Firefox 3, andre er muligheter for forbedringer i fremtidige utgaver eller i utvidelser.

Places – finne igjen sider man har besøkt før

Et forskningsprosjekt hos Google for mange år siden konkluderte med at en stor andel av nettsider brukere besøker (ca 39%) er sider som brukeren har besøkt nylig. Likevel består bruken av bookmarks og history kun for ca 1%-3% av nettsidene man besøker. Her er det altså et potensiale før å gjøre det lettere for brukere å komme tilbake til sider man har besøkt før.

Dette var utgangspunktet for Places. Places har som ambisjon å samle history – det vi på norsk vil kalle logg – og bokmerker til et enkelt grensesnitt der bruken skal ha lett for å finne igjen sider man har besøkt før. Dette gjøres på ulike måter:

Bokmerking gjøres enklere

En stjerne i adressefeltet gir rask tilgang til å bokmerke en side. Et klikk på stjernen gjør at siden huskes uten at man presenteres for en ytterligere dialog. Om man ønsker å gruppere siden i en mappe kan man gjøre det senere.Ctrl+B med filtersøk gjør det allerede ganske raskt og enkelt å finne igjen en bokmerket side uten at man nødvendigvis behøver å klassifisere det i en mappe. Nytt er også bruken av tags som en annen dimensjon i klassifiseringen av bokmerker.

Nytt grensesnitt for tilgang til bokmerker og history

På verktøyslinjen for bokmerker er det nå lagt inn to hovedpunkter – smart bookmarks og places – med rask tilgang til ulike grupperinger av sider, f.eks. mest besøkte bokmerker, mest brukte tags, sist stjernemerkede sider, etc. Alle forsøk på å gruppere å klassifisere sider slik at man skal slippe å gjøre dette manuelt.

Ny dropdown til adresselinjen

Den mest oppsiktsvekkende og revolusjonerende endringen er den nye drop-down-listen til adresselinjen. Mange bruker adresselinjen som hurtigmeny til sider man besøker ofte i stedet for å ta i bruk bokmerker og history. I stedet for å “bekjempe” dette har man nå tatt dette som utgangspunkt og videreutviklet det til et glimrende konsept for gjenfinning av steder man har besøkt før. I stedet for å bare være en “auto-complete”-funksjon med noen få urler man har besøkt i det siste er denne dropdown-listen nå en mix av det man har besøkt og det man har bokmerket, og det “auto-fullføres” ikke bare på basis av selve url’en, men også på basis av tittelen på den aktuelle siden.

Dette gjør adresselinjen til et utrolig nyttig verktøy, enda mer nyttig enn det var fra før. Denne nyheten ble presentert i beta 2 av Firefox 3, og er etter mitt syn den mest revolusjonerende endringen i brukergrensesnitt for nettlesere på lenge!

Nytt grafisk brukergrensesnitt

Den endringen folk først kommer til å legge merke til i Firefox 3 er det nye grafiske brukergrensesnittet. Det vil bli mer ulikt mellom ulike plattformer, fordi det vil være tettere integrert med de ulike plattformene, i tillegg vil selve ikonene være annerledes utformet.

Dette har både positive og negative sider. Firefox vil gli lettere inn i de ulike grafiske brukergrensesnittene, men vil samtidig miste litt av den felles identiteten den har i dag på tvers av plattformer.

En konkret endring som er foreslått er å gjøre back-knappen større enn forward-knappen. Dette har mye for seg i forhold til det faktum at forward-knappen knapt er i bruk i det hele tatt i forhold til back-knappen, men jeg må innrømme at jeg likevel er litt skeptisk til dette konseptet. I en av de tidlige skissene til Internet Explorer 7 la Microsoft opp til det samme, men de gikk bort fra det i den endelige versjonen. De hadde nok gode grunner til det.

Men dette er fortsatt under utvikling, og er ikke lagt inn i Firefox 3 beta 3.

Men totalt sett, med disse endringene, og de tusenvis av andre små og store forbedringene som Firefox 3 kommer til å representere, er jeg overbevist om at dette blir en endring som folk kommer til å legge merke til og sette pris på.

Mozilla Firefox 3 er fortsatt under utvikling. Vil du teste det som er gjort så langt, last gjerne ned Firefox 3 beta 2, men husk at dette er uferdig programvare lagt ut til testformål.

“Kan halve Norge ta så feil?” spør Solveig Mohr, i Norske homeopaters landsforbund i et innlegg i Dagbladet tidligere denne uken. Hun henviser til en tidligere artikkel i Dagbladet om Homeopati, der det hevdes at Homeopati er selvbedrag.

Å kalle Homeopati for selvbedrag er egentlig litt snilt. Lenger nede i artikkelen fremgår det at britiske leger, journalister og forskere sier at “Homeopatiske medisiner er bevisst svindel, [....] i beste fall dreier [det] seg om omfattende selvbedrag.” (min uthevelse).

Homeopatiske medisiner brukes altså av nesten halve Norges befolkning, og derav mange særdeles oppegående mennesker. Men har det noe for seg å bruke slik medisin? Bedriver de selvbedrag? Eller blir de rett og slett lurt?

Jeg vil hevde at det siste er tilfelle. Jeg har vanskelig for å tro at folk flest har satt seg inn i hva homeopatisk medisin er, men de antar at det “er noe” siden det selges på landets apotek.

Men hva er egentlig homeopatisk medisin, og hvorfor hevder noen at det er rent svindel selge dette som medisin? James Randi forklarer det på en ganske grei måte.

Homeopati har altså sin bakgrunn i en teori om at symptomene på en lidelse kan kureres ved å bruke et virkestoff som gir de samme symptomene. Eksempelvis kan man bruke koffein mot søvnløshet, fordi koffein gjør at du får problemer med å sove, hvilket var problemet ditt i utgangspunktet. Man blander så dette virkestoffet med vann, rister det og tynner de ut slik at det ikke er noen molekyler av virkestoffet igjen, og så blander man restene (vannet altså) i for eksempel melkesukkertabletter.

I praksis betyr det at man selger rent vann og kaller det medisin.

Høres dette for dumt ut? Det tenkte jeg også, så jeg bestemte meg for å se hva Norges Homeopaters Landsforbund selv sier om dette. Følgende er sakset fra sidene deres:

Det mest kontroversielle spørsmålet i forbindelse med homeopatiske medisiner er fremstillingsmetoden og det faktum at stoffene ofte fortynnes langt utover Avogadros tall. Dette vil si at medisinene ofte er så fortynnet at det ikke lenger kan påvises kjemiske bestanddeler (molekyler) fra det det råstoffet som fortynnes. Hvordan er det mulig at stoffer som er så kraftig fortynnet, fortsatt kan bevare en kurativ effekt ?

Klassisk kjemi er for begrenset

Homeopatene mener at en endelig forklaring må søkes i en tverrfaglig forskningsinnsats som strekker seg utover den klassiske kjemiens grenser. Mange mener at særlig biofysikken, som forsøker å beskrive og forklare biologiske fenomener ved hjelp av fysikkens lover og begreper, vil være viktig i denne sammenheng.

Homeopatene (noe hvem som helst kan kalle seg forresten..) bestrider altså ikke at virkestoffmolekylene er borte fra de som selges som medisin, men mener at det er vår moderne vitenskap som ikke er tilstrekkelig for å registrere de virkningene som de hevder dette har. Deres kilde, en lege fra begynnelsen av 1800-tallet, skal da visstnok vite mer om dette enn summen av forskning og vitenskap de siste par hundre år.

Men hva da med alle de som bruker det og hevder det virker?

De fleste lidelser går over av seg selv. Kroppen klarer det fint på egenhånd. Om man i mellomtiden har tatt noe homeopatisk medisin betyr ikke det nødvendigvis at det har noen innvirkning på sykdomsforløpet. Det er en klassisk feil vi mennesker gjør – vi er “for flinke” til å sette ting i system. Men at A kommer før B betyr ikke nødvendigvis at B er en konsekvens av A. De kan være helt uavhengige av hverandre, eller begge kan være konsekvens av et tredje forhold.

En annen faktor er placebo-effekten. Man kunne gjerne fortsatt å selge homeopatisk medisin på apotek for min del om man bare hadde endret navn til Placebo-medisin.

“Harmløst” kan man kanskje betegne det som. Men det kan faktisk være farlig.

“Alternativ medisin” er et mye brukt begrep som har en positiv klang i mange ører. Men når “alternativ medisin” faktisk virker skifter det navn. Da kalles det bare “medisin”.

Men å selge melkesukkertabletter blandet med rent vann kaller jeg svindel.

Statistisk sett er det rimelig stor sjanse for at du snart skal kjøpe ny TV. Og statistisk sett er det svært sannsynlig at den er flat, bred og stor.

Jeg hører til kategorien mennesker som ofte blir spurt om tips når folk skal kjøpe tekniske nyvinninger. Jeg følger ikke så mye med på nye modeller i dette markedet, (det finnes det mange andre som tar seg av) men jeg har noen generelle tips om ting man bør ta hensyn til:

Ikke kjøp for liten TV.
De fleste ønsker ikke å ende opp med et mindre bilde enn tidligere når de kjøper ny TV. Men ser du utelukkende på antall tommer risikerer du dette. Antall tommer måles ut fra diagonalen på skjermen. Dette blir ikke nødvendigvis direkte sammenlignbart når du går fra en TV i 4:3-format til en i 16:9-format. En vanlig skjermstørrelse for noen år siden var 29″. I dag kjøper mange 32″ flatskjerm i 16:9. Går du fra 4:3 29″ til 16:9 32″ og ser på et TV-program som sender 4:3 får du faktisk mindre bilde enn tidligere. Jeg skrev mer om dette for et par år siden.

Ikke kjøp for stor TV.
Det er fristende med størst mulig TV, men størst er ikke alltid best. Tenk på at TV’en faktisk skal stå et sted i et rom. Det skal kanskje til og med være andre ting i det rommet. Og tenk på hvor lang avstand det er fra der du sitter frem til TV’en. Hvis du er gammel nok til å ha vært i en av de virkelig store kinosalene man hadde før i tiden, med seter helt fremme like foran lerretet, så skjønner du kanskje hva jeg mener.
Ikke tenk på høyttalerne.
Når du skal opp i Rolls Royce-klassen på skjermsiden er det dumt å være på Lada-nivå med lyden. Høyttalerne som følger med en TV er i beste fall sånn passe. Aller helst bør en slik TV være uten høyttalere, og du bør la et skikkelig surround-anlegg ta seg av lyden.

Ha signalene i orden.
NRK og TV 2 sender det aller meste i 16:9-format i dag. TVNorge er også litt i gang, og TV3 har såvidt begynt. Skal du ha en TV i 16:9-format så må du ha digitalt mottak av TV-signaler for å kunne få et anstendig bilde. Det vil si parabol med digital dekoder, kabel-TV med digital dekoder, eller IPTV. Vanlig antennesignal og analog kabel-TV sender ikke 16:9-signaler, men sender bildene med svart kant oppe og nede i 4:3-format. Viser du dette på en 16:9-TV får du selve bildet i et lite frimerke på midten. Har du ikke digitalt mottak av TV bør du vente med å kjøpe 16:9-TV inntil du har det i orden. Prisene på disse TV’ene synker stadig, og det er ingen vits i å bruke penger på det før du faktisk kan benytte deg av det. Har du kun mulighet for mottak via antenne bør du vente til digitalt bakkenett lanseres der du bor.

Sjekk hvordan TV’en håndterer 4:3.
De fleste 16:9-TV’er som skal vise et signal i 4:3 viser det ved å legge sorte kanter på sidene av bildet. Det virker som den opplagte løsningen. Opplagt for alle bortsett fra noen menn i hvite frakker i produktutviklingsavdelingen hos LG. Jeg kjøpte en LCD-TV fra LG. Den hadde fått gode karakterer i tester, hadde gode spesifikasjoner, og jeg fikk en veldig god deal siden jeg kjøpte det gjennom en hjemme-PC-ordning. TV’en var helt topp helt til jeg skulle se på et bilde i 4:3. Da kom det ikke sorte kanter på siden, men grå. Lys grå. Jeg sendte en hyggelig epost til LG og spurte hvordan jeg kunne endre det til sort, men fikk til svar at det var umulig. TV’en er helt topp på de fleste andre områder, men den lille, vesentlige detaljen gjør TV’en på mange måter ubrukelig. Jeg vil på det sterkeste anbefale alle å sjekke dette før man kjøper en slik TV, spesielt hvis det er av merket LG.

Ikke bry deg om antall tunere og PiP.
Mange TV’er skryter av at de har to tunere, og PiP (picture in picture). Som sagt, analog tuning av signaler til en 16:9-TV er meningsløst. Du trenger ikke to tunere til en slik TV. Du trenger ikke en tuner en gang. Og PiP ser kult ut, men du kommer aldri til å bruke det til noe. Garantert.

Sjekk hvordan TV’en håndterer PC-signaler.
De fleste store, flate TV’er har mulighet for tilkobling av PC via DVI, og oppgir en forholdsvis høy skjermoppløsning. Det er imidlertid ikke alle TV’er som faktisk er i stand til å utnytte denne oppløsningen når en PC er tilkoblet. Sjekk at TV’en faktisk kan bruke den oppgitte punktoppløsningen på en tilkoblet PC.

Uansett hva du velger, vær forberedt på at det finnes noe mye bedre til en mye lavere pris om et par år. That’s life.

Martin slenger ut en utfordring i løse luften – jeg griper fast, og slenger med på bølgen.

Her er fem ting du neppe visste om meg, inkludert en ting du umulig kunne vite, siden det er blank løgn. Gjetter du hvilken?

1. Jeg går svært sjelden glipp av Brann sine hjemmekamper.
2. Jeg var en gang vokalist og gitarist i et band som het “Meningen med livet”.
3. Jeg er egentlig utdannet lærer.
4. Jeg var den første i Norge som bestilte ADSL.
5. Jeg er avhengig av Fishermans Friend.

Og utfordringen går videre til alle som måtte føle seg kallet.

En rekke medier har den siste tiden slått opp saken om at NRK fjerner ordet “negerkonge” fra Pippi Langstrømpe. Siden har også Torbjørn Egners sang om hottentotten Hoa vært gjenstand for diskusjon. Nå sitter vel Lillebjørn Nilsen og svetter og håper at ingen oppdager tekstlinjen fra hans “Haba haba” som sier “En liten negergutt – pakka sammen krutt…”.

Jeg oppdaget et annet, litt morsomt tilfelle av barnesensur her forleden.

For en stund siden hentet jeg frem alle mine gamle barnebøker som fortsatt er intakt som tilskudd til samlingen til min datter Selma (inkludert originale, ubesudlete versjoner av alle Pippi-bøkene).

En av bøkene som raskt ble populær var den første boken om Barbapapa. Der kommer Selma med en fast kommentar hver gang vi kommer til en bestemt side:

“Der e pappaen honnes. Hon få varm-melken sin.”, sier hun på sitt klumsete bergensk, mens hun peker på den klassiske fylliken nede i hjørnet. “Javel”, sier jeg, og humrer forsiktig inni meg.
Dette er en utgave fra 1974. En dag spaserte jeg i en bokhandel, og så at Barbapapa-bøkene var utgitt på nytt i 2006. Da jeg bladde tilfeldig gjennom denne utgaven fant jeg følgende:

Fylliken er altså fjernet i den nye utgaven, og den triste scenen der Barbapapa var helt alene i byen mistet sitt eneste glimt av glede.

Personlig synes jeg dette gjør boken betraktelig tristere. Selma har foreløpig ikke tatt noen synlig skade av å lese den gamle Barbapapa. Jeg tar sjansen på å la henne fortsette å høre på Lillebjørn Nilsen også.

Og om et par år skal jeg lese Pippi for henne. Den gamle utgaven.

For tredje gang er Høgskolen i Bergen sine websider vurdert med høyest poengsum i kvalitetsvurderingen av offentlige nettsteder utført av norge.no. Denne gangen også med omtale både i lokaltabloiden og på digi.no.

Selv var jeg med på dette i den første runden i 2001. Jeg husker jeg var litt skeptisk til hele konseptet den gangen. Enkelte av kriteriene som ble brukt i vurderingen virket nokså tilfeldig, og slett ikke alle var relevante for alle offentlige nettsteder. Dessuten opplevdes det som litt spesielt å bli kvalitetsvurdert av noen som (den gang ihvertfall) ikke var i nærheten av å fylle de samme kriteriene selv.

Men da vi oppnådde å få den beste vurderingen ble det en viktig markering av viktigheten av å ha kvalitet på områder som folk flest normalt ikke ser, som f.eks tilrettelegging for tilgjengelighet, og bruk av gyldig kode. Det ble betraktelig lettere å få respekt for arbeidet med slike ting fra ledelsen, når man hadde en slik vurdering å vise til. De frie tøylene ble om mulig enda friere etter det. Slik sett har norge.no spilt en viktig rolle.

Nå har tiden gått, norge.no validerer fortsatt ikke (men er noen hakk bedre enn i 2001), kvalitetskriteriene har endret seg, og www.hib.no blitt betraktelig bedre. Gratulerer til webmaster Jan Tore og resten av mine eks-kollegaer på Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen!

Regjeringsmedlemmene i Sverige faller som fluer etter avsløringer om ubetalte TV-lisenser og svart arbeidskraft.

Det er ikke første gangen politikere får trøbbel på grunn av sin fortid. Bill Clintons hasjrøyking og sigarrelaterte kvinnebekjentskaper ligger friskt i minne, så også vår egen Terje Røed Larsens påstått tvilsomme håndtering av aksjer og opsjoner, og Victor Normans piano.

I det hele tatt er det mye å passe seg for hvis man vil bli politiker. Tradisjonelt har det vært tukling med sex, narkotika og penger som har vært de største utfordringene for de folkevalgte. Med eksemplene fra Sverige ser vi nå en utvikling mot at helt ordinær hverdagskriminalitet, som å unnlate å betale TV-lisensen, også blir grunnlag for sterk kritikk, som fører til at politikere må gå fra sine verv. For fremtidens politikere blir det viktigere enn noensinne å holde sin sti ren.

Jeg har derfor satt opp en enkel huskeliste for unge politiske spirer med store ambisjoner.

Har du noen gang…

• unnlatt å betale TV-lisensen?
• brukt svart arbeidskraft, f.eks til oppussing hjemme?
• lastet ned piratkopiert musikk fra nettet?
• installert piratkopiert programvare på en PC?
• parkert ulovlig?
• røykt på offentlig sted?
• tatt pirattaxi?
• tatt med en flaske for mye gjennom tollen?

Kan du svare ja på ett eller flere av disse spørsmålene bør du vurdere å satse på noe annet enn politikken. Hvis du i tillegg har kommet i skade for å si noe teit i et diskusjonsforum på nettet en gang, eller kanskje til og med latt deg avbilde med en eller flere kroppsdeler synlige som helst burde være tildekket, ja da kan du bare glemme det.

Statsministerspirer må i tillegg være god på Googling og en djevel på vanskelige kabaler.

Martin har både på news og i blogg åpnet for diskusjon om man skal bruke www eller ikke i urler. Jeg kommer litt sent inn her, og må innrømme at jeg muligens ikke har lest alle debattinnlegg i saken, men inntrykket mitt av debatten er:

1. De fleste er enige om at det ikke betyr så mye.
2. De som har en formening mener stort sett at www skal utelates fra urler.

Sistnevnte gruppe henviser gjerne til no-www.org. Der står det ikke så mye om hvorfor man ikke skal bruke www, annet enn at det henvises til at det rent teknisk ikke er nødvendig, men Asle har utdypet dette litt grundigere.

Jeg har til gode å se noen si at de faktisk er for bruk av www i urler. Vel, jeg er et unntak. Jeg foretrekker urler med www i, og jeg skal forklare hvorfor.

Først og fremst er jeg enig i punkt nr 1. Det betyr veldig lite. Så lenge man setter det opp slik at det virker både med og uten www er ikke dette av stor betydning. Man bør ideelt sett videresende til ett av alternativene av hensyn til søkemotorindeksering og surfehistorikk, men dette gjør man enkelt f.eks med .htaccess.

Asle har som sagt noen argumenter for å utelate www. Her er mine kommentarer til disse:

www har ingen (eller minimal) nytteverdi for brukerne

Min kommentar: Jeg mener at det har en nytteverdi.

Det er tungvint å skrive inn fire ekstra tegn for å besøke en nettside.

Min kommentar: For det første tror jeg det er såpass sjelden folk skriver en webadresse at de ekstra tegnene neppe utgjør noe stort problem (man kan faktisk klare seg fint uten). Dessuten er jo de fleste enige om at serveren bør settes opp slik at det ikke er nødvendig å taste inn www. selv om det er med i den foretrukne skrivemåten for urlen.

Mange nettsider bruker begge deler uten å videresende og fremstår som duplikatkopier

Min kommentar: Dette er et argument for å være konsekvent i bruken av løsning, ikke nødvendigvis et argument for å foretrekke urler uten www.

Inkonsekvent bruk av www.eksempel.no og eksempel.no forårsaker forvirring

Min kommentar: Dette også.

www er en overlevning vi ikke har bruk for

Min kommentar: Jeg mener jo da at vi faktisk har bruk for den.

Vi har allerede http://

Min kommentar: Ja, nå er du inne på hva vi trenger www til – men til dette formålet fungerer www bedre enn http://.

Så hva trenger vi egentlig www i urler til? Min påstand er at www i urler er den mest ideelle kompromissløsning for å sikre at en tekststreng lett kan gjenkjennes som en url både av maskiner og av mennesker.

Derfor blir teksten www.lama.no stort sett automatisk klikkbar i en epostleser, selv om epostleseren bruker plain text. Og derfor kan du umiddelbart oppfatte hva som er en url på en reklameplakat, selv om det finnes masse andre ord med punktum i nærheten. http:// kan dekke det samme behovet, men for mennesker blir det mer komplisert å forholde seg til http:// enn www.

www.lama.no er enklere både å skrive og lese, enn http://lama.no, men begge er lett å gjenkjenne som en url av maskiner. lama.no er vanskeligere å oppfatte som en url, både av mennesker og av maskiner.

Tim Berners-Lee sier at han angrer på at han gjorde url-strukturen såpass komplisert. Å bruke www i urler løser i stor grad dette problemet.

Men som sagt, veldig viktig er dette absolutt ikke. Det viktigste er at begge varianter fungerer i nettleseren. Men når man først skal foretrekke det ene fremfor det andre foretrekker jeg varianten med www.

Blekere Firefox

Firefox 2 beta 2 er på vei, og denne gangen går det faktisk an å se en forskjell fra forrige versjon. Første store visuelle endring på over to år er på plass, og sikrer at Firefox 2 får en annen “look” enn Firefox 1.x.

Visst er det fint med litt fornying, men etter å ha kjørt dette noen dager synes jeg den fremstår som litt blek. Fargene er mer glassaktige, og mindre “Disney”, men foreløpig synes jeg det blir mer tamt enn tøft. Ellers fremstår “hjem”-knappen som veldig fargeløs og flat i forhold til den gamle, kanskje fordi den nå er mer korrekt i forhold til de andre knappene ved at huset sees forfra, men de kunne likevel spandert litt mer farge synes jeg.

Et annet problem er at klikkområdet for knappene er mindre enn tidligere. Se tilbakeknappen i skjermdumpen. Men dette blir muligens ordnet før den ferdige versjonen av Firefox 2.

Vel vel, jeg blir vel vant med dette også, og om ikke så har jeg alltids muligheten for å få det gamle utseendet tilbake.

Vil du prøve selv? Her finner du testversjoner av Firefox 2 beta 2. Vær obs på at dette er kun ment for testing. Ikke klag til meg om programmet får harddisken din til å brenne opp.

Dt.no forteller at en mann fra Drammen har fått patent på idèen om å selge halve sigaretter. Man kan jo begynne å lure på hva de har røykt de som har godkjent det patentet.

En ting er ihvertfall sikkert, de har neppe sett filmen the Fifth Element. Der har de ikke bare halvert sigaretten, men har også fylt opp resten av tomrommet med ekstra filter. Det er mulig “oppfinneren” av den halve sigaretten har hentet sin inspirasjon derfra, eller kanskje han har vært å sett Yoko Onos kunstverk “Half-a-room“?

Da venter vi bare i spenning på at noen skal ta patent på en halv øl.